NOEN BEDRE? Denne omstridte teltleiren på Lier Statlige ventemottak ble brukt til å å ta imot asylsøkere. Foto: Kristian Ridder-Nielsen
NOEN BEDRE? Denne omstridte teltleiren på Lier Statlige ventemottak ble brukt til å å ta imot asylsøkere. Foto: Kristian Ridder-NielsenVis mer

Skal vi la flyktningene lage «teltene» sine selv?

Arkitektdugnad.

Kommentar

Utlendingsdirektoratet (UDI) forventer at de totalt i år vil komme 20000 - 25000 flyktninger, og 35000 neste år. Kanskje vil tallet bli høyere. Erna Solberg har brukt ordet «teltleir» for å håndtere antallet, og dermed er debatten i gang:

Hva slags kår skal vi tilby? Og kanskje enda viktigere: hva er den smarteste måten å løse dette problemet på? Det finnes kanskje flere løsninger enn å innlosjere i forlatte militærforlegninger og nedslitte institusjoner av ymse slag.

Kreativ tenkning rundt etablering av flyktningleirer er faktisk kommet ganske langt. I fjor vant den japanske arkitekten Shigeru Ban den prestisjetunge Pritzker-prisen, arkitektfagets høyeste utmerkelse, for sitt arbeid med «katastrofe-arkitektur». Hans siste initiativ er i Nepal, der han vil bygge modulbaserte trebygninger for å huse de hundretusenvis av nepalesere som ble hjemløse etter jordskjelvet i april.

Veggene er laget med rester av mursteiner, som puttes oppi trekasser på tre ganger sju fot (ca. 1 x 2,3 meter). Nettstedet Architectural Record forklarer det litt utrolige konseptet: Straks grunnstrukturen i taket er på plass, for øvrig konstruert med Shigeru Bans signaturmateriale, en type papp, kan folk flytte inn og samtidig bygge videre på huset ved å fylle veggene med mer murstein.

Her hjemme er det allerede kommet forslag om selvbygging for flyktninger. Arkitekt Magne Magler Wiggen har i ukeavisa Ny Tid foreslått et prosjekt basert på selvbygging og lokal produksjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utførelsen skal beboerne delvis stå for selv, i den grad de har kompetanse og mulighet til det. Selvbyggingen kan skje i samarbeid med ulike aktører lokalt eller nasjonalt, foreslår Wiggen overfor Arkitektnytt, som fulgte opp saken.

Tanken om å sette flyktningene i sving med å bygge sine egne boliger virker kanskje brutal, og det er selvsagt ikke noe alle vil ha mulighet til å gjøre. Men er det galt å forsøke? En ekstraordinær situasjon krever ekstraordinære tiltak. Det er ikke så vanskelig å se parallellen til de som bygde landet etter 2. verdenskrig. Da besteforeldrene på morssida i min svigerfamilie skulle få nye leilighet på Årvoll i Oslo, jobbet far i familien dugnad på byggeplassen for å få lavblokkene ferdig. Å involvere flyktninger i å lage skikkelige boligfasciliteter, må være minst like meningsfylt som å sitte på mottak uten rett til å søke arbeid.

I utlandet har norske arkitekter mange ganger vært sentrale bidragsytere i humanitære prosjekter. I en liten landsby i Thailand og Burma har arkitektfirmaet Tyin tegnestue nylig laget et prosjekt med en serie småhus for et barnehjem.

Oslo arkitekturtriennale arrangeres igjen neste år, og temaet er blant annet migrasjon og tilhørighet. Osloby.no kunne for noen uker siden melde om en ny utlysning fra triennalen, som griper tidsånden. De utfordrer arkitekter til å komme opp med framtidige løsninger for kritiske behov og befolkningsendringer. Og helt konkret: forslag til løsninger for blant annet Torshov transittmottak.

Det er vel en konkurranse som regjeringen bør vise interesse for.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook