STO FRAM: Caitlyn Jenner er verdens meste kjente transperson. Da hun kom ut som transseksuell i 2015 fortalte hun at hun helt siden ungdommen hadde slitt med kjønnsdysfori, eller «uutholdelig forhold til egen kropp, knyttet til kjønn». Tall fra England viser en enorm økning i antall jenter som vil bli gutter siste fem år. Foto: Carlo Allegri / Reuters / NTB Scanpix
STO FRAM: Caitlyn Jenner er verdens meste kjente transperson. Da hun kom ut som transseksuell i 2015 fortalte hun at hun helt siden ungdommen hadde slitt med kjønnsdysfori, eller «uutholdelig forhold til egen kropp, knyttet til kjønn». Tall fra England viser en enorm økning i antall jenter som vil bli gutter siste fem år. Foto: Carlo Allegri / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Kjønnsskifte

Skal vi lytte til dem som angrer på at de skiftet kjønn?

Foreldre vi har snakket med opplever at utredning for deres barn som mener det er født i feil kropp, er mangelfull.

Meninger

Tonje Gjevjon fronter en nettside som tar opp aktuelle spørsmål rundt transseksualitet og en ny transtrend synlig på flere online medier. Debattansvarlig i Dagbladet, Martine Aurdal, går hardt ut mot Gjevjon og framstiller det som om nettstedet er driftet av Gjevjon alene. I tillegg påstår hun at Gjevjon praktiserer alternativ behandling av transpersoner.

I stedet for at Aurdal kjører på med personfokus og ulne påstander om Gjevjon, mener jeg at hun bør se på den alvorlige utvikling som rammer mange familier og deres barn.

Tall fra England viser en enorm økning i antall jenter som vil bli gutter siste fem år. Foreldre rapporterer at deres vanlige døtre «rammes» av «rapid onset gender dysphoria» (plutselig kjønnsdysfori – uutholdelig forhold til egen kropp, knyttet til kjønn.)

Her hjemme opplever foreldre vi har snakket med at utredning for deres barn som mener det er født i feil kropp, er mangelfull, og vi har eksempler på at barnets nye kjønnsidentitet blir bekreftet ved første håndtrykk av psykolog. Årsaker til kjønnsdysfori kan være alt fra usikkerhet med hensyn til egen seksuell legning til traume etter seksuelle overgrep, autisme/aspberger, personlighetsforstyrrelser kroppspress og smale kjønnsroller.

Hjemmesiden Trygg i kroppen er som en liten og nødvendig stemme i et bråkete klasserom. Den er en informasjonskanal om en ny online-trend blant ungdom. Ungdom tilbringer mange av døgnets timer online, det er vanskelig for voksne å holde seg oppdatert på hva som foregår og hvilken massiv påvirkning internett har på dem. Mange er nok sjokkerte over det som vises på Trygg i kroppen, og med rette. Her er reises det spørsmål om hvorfor så mange jenter vil bli gutter, og hvilke etiske og medisinske spørsmål som bør reises av fagmiljøer, foreldre, media og samfunnet ellers?

Bør organisasjoner som Skeiv Ungdom og FRI ha eierskap i alle tilfellene av ungdom som sliter med egen identitet? Hva skal foreldre gjøre når utredning er mangelfull og barnets nye kjønnsidentitet blir bekreftet ved første håndtrykk? Hvor er de nøytrale støttegruppene og profesjonsutøverne? Og hvordan skiller vi mellom de som er virkelig trans og de som er påvirket av den sosiale endringen, og som i sin sårbarhet har funnet en stammekultur å tilhøre og søke støtte i?

Det er uetisk å ikke reise disse spørsmålene, og det er uprofesjonelt av en redaktør å flytte fokuset fra en så alvorlig sak over på en enkeltperson. Mange foreldre og unge mennesker står overfor utrolig vanskelige valg; I mange tilfeller anbefales det å starte med kjønnsbekreftende behandling raskest mulig.

Vi vil ikke overlate vårt barn til et ukritisk fagmiljø. Hvordan kan de vite at kjønnsbekreftende behandling er riktig og at vår unge er født feil kropp? Og hva om de tar feil? Jeg ber nå redaktøren og andre journalister om å flytte fokuset vekk fra Gjevjon som person, og se på hva dette faktisk handler om.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook