DEBATT

Klima:

Skal vi snakke om vekst snart, eller?

Vi kan ikke sortere oss til god samvittighet om vi stadig øker forbruket vårt.

IKKE BÆREKRAFTIG: Om alle i verden hadde hatt samme forbruk som nordmenn, hadde vi trengt om lag 2,5 jordkloder, skriver kronikkforfatteren. Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix
IKKE BÆREKRAFTIG: Om alle i verden hadde hatt samme forbruk som nordmenn, hadde vi trengt om lag 2,5 jordkloder, skriver kronikkforfatteren. Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Å lese klimanyheter om dagen er som å kjøre berg-og-dal-bane. Det meldes det om stadig nye rekorder for investeringer i solceller og vindmøller, om kullkraftverk som legges ned, om bilprodusenter som lanserer stadig nye elbil-modeller og om oljeselskaper som ikke syns det er stuereint å si at de er oljeselskaper lenger. Samtidig lanseres stadig nye forretningskonsept for gjenbruk av ting og naturressurser (såkalt sirkulær økonomi) og selskaper uten egen bærekraftsdirektør i ledergruppa er bare så 2014.

Samtidig økte CO₂-utslippene med 1,6 prosent i 2017. Målene i den globale dugnaden vi kaller Parisavtalen, tross enkelte framskritt, virker som en fjern drøm. Samtidig minker globale vannressurser, ekstremværet tiltar, regnskogen hogges ned, insektene dør og havene drukner i plast.

Det er på tide vi begynner å snakke om økonomisk vekst. Det er skummelt. Helt siden menneskene forlot hånd-til-munn-økonomien i seinmiddelalderen til fordel for tillitsbaserte økonomiske systemer, har det vært vanskelig å se for seg fortsatt forbedring i levekår uten vekst. Siden Ferdinand og Isabella sponset båtturen til Columbus, har vi lånt hverandre penger til å investere i framtida, «funnet» nye landområder, og utryddet menneskene eller dyrene som bodde der. Vi har gravd stadig dypere og funnet stadig nye måter å gjøre ting «smartere» på.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer