Det er mye å være urolig for på en dag som dette: handel og verdensøkonomien, internasjonal sikkerhet, NATO-samarbeidet, høyesterett i USA, tortur og menneskerettigheter. For å nevne noe.

Det virker kanskje smått å trekke fram det internasjonale klimasamarbeidet når USA har valgt en president med fascistiske trekk. Det er likevel gode grunner til å frykte at det nettopp er arbeidet med å unngå ukontrollerte klimaendringer som vil være det aller første som Trump vil gjøre alvor av å demontere.

Er det en umiddelbar fare for verden? Ja, selvfølgelig. Problemet er at katastrofen vil komme smygende, ikke i morgen. Dermed havner det i skyggen, som da NRK valgte å kutte overføringen fra pressekonferansen med statsminister Erna Solberg i dag morges akkurat i det hun fikk spørsmål om hvilke konsekvenser valget vil få for klimaarbeidet.

Da Trump i dag tidlig norsk tid holdt sin takketale, strakk han ut en hånd til sine meningsmotstandere. Budskapet var forsoning, både i USA og overfor omverdenen. Det er ingen grunn til å tro at den håndsrekningen også omfatter de som arbeider for klimaavtaler, som forsøker å begrense utslipp og som jobber for å forsterke investeringer i ren energi.