Skall Haaken?

DET HAR SKÅRET SEG fullstendig mellom Henie Onstad Kunstsenter og gallerist Haaken A. Christensen, som i 2003 finansierte et nytt tilbygg på Høvikodden. Da var alt fryd og gammen mellom donator og mottaker. Arkitekt Stein Halvorsens utstillingsanneks, Sal Haaken, tilpasset seg både naboskapet med Jon Eikvar/Svein Erik Engebretsens skulpturale museumsbygning fra 1968, og fant seg nennsomt til rette på den tilmålte naturtomta. Og ingen så noe tegn på kommende konflikter ved at den glade giver sto bronsestreng på sokkel i Boge Bergs velkjente versjon ved entreen.

VED ÅPNINGEN I 2003 presenterte Sal Haaken et - i alle fall delvis - imponerende utvalg av Haaken A. Christensens privatsamling med norsk og utenlandsk kunst. Det syntes også å ligge i kortene at Henie Onstad Kunstsenter skulle overdras denne samlingen.Men den avtalen som ble inngått mellom partene - og som Dagens Næringsliv refererte på lørdag - forteller noe annet. I korthet gikk den ut på at Christensen beholder eiendoms- og råderett over samlingen fram til sin død. Eller som han sier det overfor næringslivsorganet, «til den dagen jeg pigger av». Deretter skal en egen stiftelse ha disposisjonsrett over samlingen. Men nå har Christensen trukket samlingen tilbake fra Henie-Onstad-senteret.

AVTALEN OM SAL HAAKEN som ble forhandlet fram mellom kunsthandleren og kunstsenterets styre, var ifølge tidligere kunstnerisk leder, Gavin Jantjes, «den reneste oppskriften på en katastrofe». Problemet slik Jantjes - som ikke hadde vært med på forhandlingene - så det, var blant annet det forholdet at det ikke ble skapt noen klarhet om hva samlingen som skulle doneres besto av. Dessuten forelå det usikkerhet med hensyn til ansvaret og profilen på utstillingsvirksomheten i Sal Haaken.Fra museumsfaglig hold vil det alltid stå strid om hvilke grenser slik donasjoner betyr for institusjonenes selvstendige profil. Det så man seinest gjennom arvingenes protest da Langgaardsamlingen ble midlertidig magasinert i forbindelse med Nasjonalmuseets nyopphenging.

SKISMAET MELLOM Henie Onstad Kunstsenter og Haaken A. Christensen synes å bunne i en desavuering av det donatoren har tilført institusjonen.I sin informasjon har senteret slumset med å gi kreditt til Christensen for så vel Sal Haaken i alminnelighet som Ørnulf Opdahls suksessutstilling i særdeleshet, og den siste må jo både publikums- og salgsmessig ha vært innbringende for det økonomisk kriseridde kunstsenteret. Men den drevne galleristens misnøye går nok dypere enn hans forargelse over «uforskammet og negligent oppførsel».Det framgikk av hans reaksjon på ledelsens salg av Bonnard i vinter, hvor han uttalte at «De griper rett ned i gullbeholdningen. Det er nærmest bevisstløst».

KARIN HELLANDSJØ - som inntok sjefsstolen etter det famøse Bonnard-salget - er trolig den eneste som kan gå inn i en meningsfull dialog med Haaken A.Christensen og nøste opp denne unødvendige konflikten. Foreløpig har Hellandsjø bare uttalt at hun vil forvalte det donerte tilbygget på en best mulig måte. Men uten samlingen vil Sal Haaken få karakter av Skall Haaken .Og et slikt monument over seg selv kan heller ikke være særlig tilfredsstillende for Frogner-galleristen.