Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Skallebank på autopilot

«The Skulls»-historien hører hjemme på et kveldskurs i konspirasjonsteori. Som film kjøres den på autopilot.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kampen mellom den talentfulle fattiggutten Luke McNamara (Joshua Jackson) og overklassens umoral begynner når Luke inviteres inn i den hemmelige foreningen The Skulls. Hele samfunnsmakta står på medlemslista. Prisen for medlemskapet er å være lojal og lydig, og Luke tvinges umiddelbart til å ta avstand fra «gamlekompisene». Som «skalle» er kontoen, jusstudiene og framtida er sikret.

Når bestevennen dør i et arrangert selvmord, forstår Luke at dette er The Skulls verk. Kampen for sannheten begynner.

Plottet er for så vidt interessant nok i all sin konspirasjonspraktikk, men filmen tynes til de grader for hva losjeparanoia er verdt. Detektivhistorien går på skinner og filmen er underholdende på sitt TV-serie-aktige vis.

Men det er de samme TV-lettvinte løsningene som driver filmen fram: Campusen er plutselig folketom i forfølgelsesjakten. Gamle unevnte rønnervenner er de som skal løse floken. Skuespillet er flatt. Episodevis får Jackson vist seg fram der han er presset nesten ut i galskapen, men dette kommer altfor seint. Da er det bare et vindpust igjen - før liksomstormen er stilnet.

<B>ELITE: </B> Guttegjengen på college.