BOY IN THE HOOD: Isak Valtersen har brukt ukespausen på å tenke på de store spørsmålene. Hvem er jeg? Hva vil framtiden bringe? Er Valtersen et ekte navn? Foto: NRK
BOY IN THE HOOD: Isak Valtersen har brukt ukespausen på å tenke på de store spørsmålene. Hvem er jeg? Hva vil framtiden bringe? Er Valtersen et ekte navn? Foto: NRKVis mer

Recap: «SKAM» sesong 3, episode 6

«SKAM» episode 6: Tenk at to gutter med kebab på en benk kan være rørende

Noen kommer til å sove godt i natt.

OBS: INNEHOLDER BÅDE MILD, MEDIUM OG STERK SPOILER-SAUS

I forrige episode: Isaks endte i knestående ved et veikryss. Og så ble det en ukes pause.

MANDAG 09:58

Isak står på randen av skolegårdens slagmark, som millioner av ungdommer før ham, rustet til strid. Med hette og headset som rustning mot omverdenen er han klar til å ta imot alt av dritt han har brukt den siste uken på å se for seg vil komme hans vei. Han skaffer seg oversikt over trusselbildet. Der står Emma. Og der er Even. «No turning back now,» roper Nas inn i øret hans. Han tar steget inn i krigssonen. «People hate me now. But I can't stop now.»

HMMMM: Hvis du stirrer lenge nok på hetten til Isak begynner den å ligne på Jahn Teigen. Eller så bør jeg bare få i meg litt mat. Foto: NRK
HMMMM: Hvis du stirrer lenge nok på hetten til Isak begynner den å ligne på Jahn Teigen. Eller så bør jeg bare få i meg litt mat. Foto: NRK Vis mer

Det må være slitsomt å tro at man er kringsatt av fiender. Spesielt når den eneste trusselen mot Isaks lykke ligger i hans egen skamfølelse.

Det magiske skjoldet av musikk og gangsterhette hjelper ham forbi både Even og Emma, men så krasjer han i en fyr og rives ut av boblen sin. Typisk virkeligheten å komme i veien for ungdommelige usårlighetsfantasier.

Ved skapene møter han Jonas. Han prøver forsiktig å fiske etter om Mahdi fortsatt er sur på ham, etter at han fløy på ham forrige fredag. «Ingen er sur på deg, mann,» svarer Jonas. De er bare bekymret, de skjønner ikke greia hans. Isak skylder på familien igjen. Og søvnproblemer. Jonas kjøper den ikke, men vet bedre enn å presse på. «Si fra hvis du har lyst til å snakke om det.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

TIRSDAG 02:03

Isak prøver å stirre hull i taket, men blir avbrutt av Nooras stemme – hun er på telefonen i naborommet – som trenger gjennom veggen og inn i hodet hans, som en plagsom, liten fe som minner ham på alt han har lyst til å glemme. «Når man er forelska tror man jo kjærlighet skal være som det er på film.»

Han prøver å fylle ørene med dyne, men stemmen siver inn likevel. «Når alt kommer til alt er det ingen som er villig til å ofre noe for kjærlighet i 2016.»

(Dristig spådom: noen, for eksempel en med et fornavn som starter på I, kommer til å motbevise den påstanden før sesongen er over.)

Herlighet, så glad jeg er for at jeg ikke bor i kollektiv lenger. Foto: NRK
Herlighet, så glad jeg er for at jeg ikke bor i kollektiv lenger. Foto: NRK Vis mer

Isak river opp døren til gangen, hvor Noora ligger på en madrass. Hun er på telefonen med Eva. Eskild har med seg en fyr, det er tynne vegger inn til stuen, du veit. Isak gneldrer til henne at det er tynne vegger her også, men tar seg i det og sier sorry. Han ber henne hilse til Eva. Og føyer til at William er en idiot hvis han gir opp dere. Dåååååh.

ONSDAG 10:05

Isak bestiller ostesmørbrød i kantinen. Mens det varmes i real time dukker plutselig Even opp fra siden.

Ostesmørbrød, minutt for minutt. Foto: NRK
Ostesmørbrød, minutt for minutt. Foto: NRK Vis mer

Han prøver å bygge bro, bonde over sist gang de lagde ostesmørbrød sammen, men Isak har ingen intensjoner om ikke å gjøre dette kleint. Og ostesmørbrødet ser ikke så tiltalende ut, det heller.

25 kroner??? Kan en skolekantine være seg bekjent med å selge noe sånt som dette? Foto: NRK
25 kroner??? Kan en skolekantine være seg bekjent med å selge noe sånt som dette? Foto: NRK Vis mer

TORSDAG 14:08

Isak Valtersen kalles inn til skolelegen, som har fått seg musefletter for anledningen. Han forteller at han sliter med å få sove, noe som er ganske «lø», for å bruke legens ord. Isak vil gjerne ha piller, men hun vil heller henvise ham til Barne- og Ungdomspsykiatrien. Men det vil han selvfølgelig ikke, for om han angster for det sosiale stigmaet ved å komme ut av skapet, så er det ingenting mot merkelappen «psykisk syk».

Skolelegen, som vel er den eneste voksne personen i «SKAM» som tillates å ha karaktertrekk (hvis du ikke regner hipsterluen og skjegget til Nooras kronikklærer som karaktertrekk, da), begynner med et av sine sedvanlig snodige malapropos – hun siterer Inger Hagerups dikt «Kvart menneske er ei øy» – men klarer å pense seg inn på riktig spor likevel: så lenge vi ikke snakker sammen, så blir vi bare ensomme små øyer, som er rusa på piller. Alt er vanskeligere alene.

Voksne, ass. De er rimelig rare, men jaggu vet de hva de driver med i blant, lell.

Jeg vet hva du tenker: hvor har jeg sett den skuespilleren før? Fun fact og total mindfuck: Astrid Arefjord spilte i selveste Nissenrevyen (!) i 2001, og tok tempen på tidsånden blant annet gjennom den dagsaktuelle Coyote Ugly-sketsjen. Bare hyggelig.  Foto: NRK
Jeg vet hva du tenker: hvor har jeg sett den skuespilleren før? Fun fact og total mindfuck: Astrid Arefjord spilte i selveste Nissenrevyen (!) i 2001, og tok tempen på tidsånden blant annet gjennom den dagsaktuelle Coyote Ugly-sketsjen. Bare hyggelig.  Foto: NRK Vis mer

FREDAG 13:59

Endelig fredag. Isak ser på Jonas prøve å låse opp det jeg håper er hans egen sykkel. «Planer i kveld?» fisker Isak. Eller nå? Han foreslår kebab, for hvem sier vel nei til kebab. Ingen, er hvem.

Jada, «every day it's kebab time», som man pleier å si, men er det avdeling Grünerløkka eller Pilestredet? Denne debatten må vi våge å ta. Foto: NRK
Jada, «every day it's kebab time», som man pleier å si, men er det avdeling Grünerløkka eller Pilestredet? Denne debatten må vi våge å ta. Foto: NRK Vis mer

Og så inntar de den offisielle «SKAM»-sittestillingen på en benkerygg i parken, og endelig, etter at de to gutteøyene har drevet fra hverandre i flere episoder, bryter bestevennene pitabrød.

I forrige sesong, potetomelett. I denne, ostesmørbrød og kebab. «SKAM» fortsetter å bygge broer mellom mennesker over høykarbomåltider.

De starter med litt obligatorisk innsnakk om ingenting og folk som kaster opp på hverandre og sånn. «Alltid de folka som spyr er de du ikke forventer, ass,» deklamerer Isak. Jeg tror det er fra Håvamål.

Så oppstår en ladet stillhet, og Isak er endelig klar til å snakke. «Du vet den greia med at jeg har vært litt sånn spess i det siste?»

«Mhm?»

Han forklarer at det er på grunn av en person han liker. Jonas må gjette seg fram. Han prøver seg med det naturlige førstevalget Emma, og så letter han strategisk stemningen ved å tilføre litt tøys og moro og tippe Vilde. «Hva tror du om meg?» spør en tøyseindignert Isak.

Og så er alt lagt til rette, og Isak tar sats fra hoppkanten.

«Deterikkeenjente.»

Jonas setter kebaben i halsen, farer opp i sjokk, velter benken, og outer umiddelbart Isaks mørkeste hemmelighet på Facebook, Jodel og Wordfeud-chaten.

Eller så draperer han seg i rosa, smeller Lady Gaga på boomblasteren og danser rundt Isak mens han slenger rundt seg med regnbuefargede fastelavnsfjær i en høytidelig seremoni bygget på liberal aksept og progressive holdninger.

Eller så bare fortsetter han å spise, uten å fortrekke en mine.

«Er det meg? Nei? Er jeg totalt uattraktiv, eller? Er det han fra revygruppa? Kjekk type, han da.»

Samtalen fortsetter i samme rytme. Ingenting markerer at bomben Isak akkurat slapp var livsendrende. Han får snakke om dette som om det var nok en helt vanlig gutteprat. Finnes det en bedre måte Jonas kunne reagert på? Var det noe Isak trengte mer enn akkurat dette?

Tenk at to gutter med hver sin kebab kan være så rørende.

Noen kommer til å få sove godt i natt. Foto: NRK
Noen kommer til å få sove godt i natt. Foto: NRK Vis mer

Mye er sagt om Eskilds pride-monolog i forrige episode, og for all del, affektstyrte tordentaler er både betimelige og viktige i blant de, men noen ganger – denne gangen – sier man vel så mye, og kanskje på en mer konstruktiv, inkluderende og forsonende måte, med en dønn flegmatisk ikke-reaksjon. Broer blir ikke alltid bygget av hverken pekefingre eller demonstrativ aksept.

Man of the year. Foto: NRK
Man of the year. Foto: NRK Vis mer

Denne scenen handler om alt som ikke blir sagt. Alt som ikke trenger å sies mellom to bestevenner. Ved ikke å adressere den innbilte elefanten i rommet tar Jonas samtidig totalt brodden av Isaks store, altoppslukende frykt om at annerledesheten hans vil ta fra ham livet han hadde – en frykt som har vært i ferd med å bli en selvoppfyllende profeti nettopp fordi han har isolert seg på sin egen øy i fellesskapets hav.

Jonas' skjøre budskap, som han i sin intuitive klokskap skjønner blir en hul løgn hvis han i det hele tatt formidler det med ord og ikke undertekst, kunne ikke vært tydeligere: Dette forandrer ingenting.

Så enkelt er det. Og så vanskelig.

Og «SKAM» skjønner i sin intuitive klokskap at den ikke må ødelegge dette øyeblikket med tonedøv overforklaring. Det er min jobb.

Pokker heller, «SKAM», nå gjør du den greia igjen der du blir så bra at du får alle oss andre til å se teite ut.

---

Les også Dagbladets tidligere Skam-recaps:

Sesong 2:

Sesong 3: