KONSEPTET FUNGERER: Noe av det Skam gjør best er å vise at banale, romantiske drømmer kan ramme enhver, både hardbarkete feminister, homofile unggutter og jenter med hijab, skriver artikkelforfatterne. Foto: skjermbilde fra serien
KONSEPTET FUNGERER: Noe av det Skam gjør best er å vise at banale, romantiske drømmer kan ramme enhver, både hardbarkete feminister, homofile unggutter og jenter med hijab, skriver artikkelforfatterne. Foto: skjermbilde fra serienVis mer

Skam:

SKAM fortjente all oppmerksomheten den fikk

Beskrivelser som at Skam er lettvint import av et narrativ vi kjenner fra utallige amerikanske «High School-filmer» treffer ikke virkeligheten og er i beste fall misvisende.

Meninger

«Treffer bedre enn Skam» var overskriften på et innlegg i Dagbladet 18.juni. Mats Kirkebirkeland mener NRK-serien Blank har fått ufortjent lite medieoppmerksomhet, selv om «den treffer virkeligheten for mange flere» enn forgjengeren Skam. Bare overskriften viser hvor feil Kirkebirkeland tar. Sjelden har en norsk tenåringsserie truffet så hardt at bare tittelen kan skape klikk.

Blank er, som Skam, publisert på nett og følger en hovedkarakter som skal lære noe om seg selv i løpet av en sesong. Hartvig Nissen er byttet ut med Plantasjen, skolegårdsprat med treff over kaffetrakteren på pauserommet, hookefester med lunkne nachspiel hos bekjente av noen man har møtt på Tinder, den første forelskelsen med sex med en kjæreste man ikke lenger har lyst på. Serien begynner på mange måter der Skam slutter. De kriblende ungdomsårene er over. Vissheten om at alt er mulig, er ikke lenger en fjern horisont, men en kvalmende realitet man må ta stilling til. Protagonisten Ella velger å ikke ta egne valg, men heller drive med strømmen.

Synnøve Lindtner
Synnøve Lindtner Vis mer

At Kirkebirkeland finner interesse for serien er forståelig. Men beskrivelser som at Skam er lettvint import av et narrativ vi kjenner fra utallige amerikanske «High School-filmer», og at historier om jenter som faller for «skolens "bad-boy" på Oslos vestkant», ikke treffer virkeligheten, er i beste fall misvisende. De oser også av fordommer mot hva ungdommer bør kjenne seg igjen i og være opptatt av, for å fortjene offentlighetens oppmerksomhet. Ungpikedrømmer faller ikke overraskende ofte utenfor dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skam ligner, som Kirkebirkeland påpeker, amerikanske såpeserier og high-school drama. På melodramatisk vis fremstiller serien individers kamper mot aktuelle verdikonflikter. Kirkebirkeland er ikke den første som vil påklistre denne typen medieinnhold negative merkelapper, som at det forleder og gir urealistiske forventninger. Men vi vil hevde at Skam snarere resirkulerer melodramaet, slik det kjennetegnes av overdrevne spenningskurver og sterk innlevelse med hovedkarakteren. Seriens formål er å styrker tenåringers evne til å reflektere videre omkring nettopp narrativene som fenger dem og på mange måter former deres selvforståelse og livsvalg.

Våre undersøkelser av hvordan norske ungdommer opplevde Skam tyder nemlig på at ungdommer kjenner seg truffet av Skam. De var mer opptatt av om William kommer tilbake til Noora, enn om forholdet er en realistisk representasjon av en ungdomsforelskelse. Alle ungdommene vi har snakket med ser at Skam er drama, noen ganger dratt ut til det banale eller utopiske. Det er derfor de liker Skam. Burde de skamme seg?

At seerne kjenner sjangeren fra før, og «vet» at de skal sympatisere med protagonisten, er bare en fordel. I Skam er hovedpersonene både komplekse og tar teite valg. Men å få bekreftet at ens egne feilgrep ikke er individuelle, er viktig. Så også å kunne leve seg dypt inn i følelsene til folk man tror er grunnleggende annerledes enn en selv, og gjenkjenne dem som allmennmenneskelige. Ungdommene kjenner seg mer igjen i Isak og Sanas dunkle dragning mot det forbudte, enn i deres kamp mot heteronormative idealer og fremmedfrykt.

Dette undergraver på sett og vis alle medieoppslag som har gjentatt til det kjedsommelige at Skam er viktig fordi serien tar opp viktige tema. For noe av det Skam gjør best er å vise at banale, romantiske drømmer kan ramme enhver, både hardbarkete feminister, homofile unggutter og jenter med hijab.

Magnus Dahl
Magnus Dahl Vis mer

Det viktigste Skam gjør er imidlertid å samle ungdommer omkring en medieopplevelse som skaper rom for felles refleksjon. Også dette skjer fordi på grunn av seriens melodramatiske kvaliteter. Der amerikanske såpeserier etterlater seere i spenning frem til neste ukeavsnitt, er Skam publisert i form av små, dramatiske klipp som publiseres daglig, uten forvarsel. Ventingen og grublingen kan være uutholdelig, men den skaper samtaler. Ungdommer forteller at de aldri tidligere har snakket så mye om en serie som om Skam. Diskusjonene foregår både på og utenfor bloggen Skam publiseres på. De handler mest om pene skuespillere og hvem som bør bli kjærester. Men fordi seerne både kjenner seg igjen og er hardt rammet av dramaet som skal utspille seg, utvikler samtalene seg ofte også til refleksjoner om hvorfor ikke bare karakterene, men også de selv eller andre handler som de gjør. Ofte reflekterer seerne rundt hvilke normer og verdier som former slike handlinger og valg.

Vi mener både Skam og Blank, og en rekke andre underholdningsserier som forsøker å gripe tiden vi lever i, fortjener mye mer oppmerksomhet i norsk offentlighet. Folk flest, særlig unge, bruker mer og mer tid på serier. Likevel møtes slikt medieinnhold oftest med slapp lanseringsjournalistikk og kjendisoppslag. Det er synd at serier som Blank, eller for den saks skyld Heimebane, nærmest må utstyres med en «Skam-effekt» før offentligheten viser annen interesse. Men, Kirkebirkelands innlegg er nok et eksempel på at heller ikke Skam får som fortjent. Seriens styrke er jo ikke primært at den «treffer» den virkelige virkeligheten som vi alle strever med, men at den gjør tenåringer bedre rustet til gripe den. Slik sår Skam kanskje den viktigste kimen til hva ungdommer som Ella i Blank trenger for å handle annerledes: evne til å tenke kritisk omkring sine egne valg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook