For omtrent ei uke siden hadde «Skitten snø» premiere på NRK.
Serien er basert på romanen med samme navn av Mahmona Khan, og handler om 15 år gamle norsk-pakistanske Sumera (spilt av Kamalpreet Kaur), som blir voldtatt av vekteren Nicolas.
Handlingen dreier seg om voldtekten, Sumeras venninnegjeng - og deres påfølgende hevn mot Nicolas.
- Man skal ikke ligge med elevene sine
Den tematiserer overgrep i minoritetsmiljøer, og skildrer ettervirkningene og skammen hovedpersonen opplever - og omgivelsenes reaksjoner.
Det er Tarjei Sandvik Moe som spiller den brutale serieovergriperen.
Han ble først kjent for rollen som Isak Valtersen i den vanvittig populære NRK-serien «Skam» i 2015.
Seinere har han gjort seg bemerket i stadig mer sammensatte roller, blant annet som elev i et hemmelig forhold med læreren sin i den erotiske thrilleren «En affære» fra i fjor.
Enkel metode
Hvordan forbereder man seg på å spille en psykopatisk serieovergriper? Sandvik Moes svar er ganske enkelt.
- Først leser jeg manus, sier han til Dagbladet.
Deretter setter han seg ned og forsøker å komme til kjernen i hva karakteren hans ønsker.
- Nicolas har et behov for å kontrollere. Å føle at han har kontroll og makt over mennesker rundt seg.
«Skitten snø» forteller en viktig historie, mener han.
- Det viser en karakter som blir utsatt for noe av det verste man kan bli utsatt for. Likevel velger hun å reise seg, sammen med vennene sine. Det å klare å gå videre etter noe sånt, det er utrolig sterkt i seg selv, sier han.
- Vi er kjærester
Vond scene
Første episode av «Skitten snø» inneholder en tre minutter lang voldtektsscene.
- Den fysiske gangen i det er nesten som en koreografi. «Du skal stoppe henne her, du skal dytte henne i veggen der.» Det gjorde vi med stuntkoreograf.
- Lite visste jeg om trøkket
Produksjonen ga imidlertid også skuespillerne rom for improvisasjon. Sandvik Moe forteller at han og Kaur «lekte rundt manus» for å gjøre scenen mest mulig troverdig.
- Det handler om å lytte, og om at vi er der sammen, i scenen, som Nicolas og Sumera. Mellom takninger har vi det gøy og er kompiser. Så går vi på, og sørger for at Sumera har det helt jævlig.
Det var viktig for teamet at scenen viser den brutale virkeligheten, forteller han.
- Voldtekt er noe av det verste man kan utsettes for. Alle som var involvert i serien var enige om at denne scenen måtte være vond å se på.
Trives som skurk
Samholdet mellom Sumeras venner var en stor del av prosjektets appell, forteller han.
- Dette er ikke en historie om voldtektsmannen, det er en historie om offeret.
Nicolas er først og fremst et middel for å fortelle Sumeras historie, mener han.
- Han er antagonisten, og antagonisten skal alltid gjøre livet surt for protagonisten. Så å spille en karakter som gjør hennes liv så jævlig som mulig, føltes rett og slett riktig.
- Trives du i rollen som antagonist?
- Ja. Jeg synes det var gøy. Jeg kan gjerne spille antagonist igjen, men jeg kan også spille protagonist, «funny sidekick», «love interest» eller «comic relief», sier han og ler.
Kameraet dyrker kroppen til Tarjei Sandvik Moe
Mørkere roller
Sandvik Moe avviser at han bevisst velger mørkere eller mer risikable roller enn tidligere.
- Det er spennende å spille alle slags karakterer, men jeg har ingen preferanser når det kommer til risk. Det viktigste for meg er å være med på prosjekter som appellerer til mitt hjerte, sier han.
Å velge roller innebærer både kunstneriske og praktiske avveininger, forteller han. Selv må han for eksempel ta hensyn til heltidsjobben ved Oslo Nye Teater.
- Når skuespillere snakker om rollevalgene sine, virker det ofte som om de har hundre forskjellige prosjekter å velge mellom. Men det er vel ofte sånn at man blir spurt om å gjøre en ting, og så må man avveie. I vår klaffet alt, og da føltes det riktig.
Blir ikke påvirket
Når arbeidsdagen er over, legger Sandvik Moe rollene sine igjen på scenen eller filmsettet.
- Jeg blir ikke særlig påvirket av rollene mine i hverdagen ellers. Det er mange flotte skuespillere som sier at de blir det, men for meg er det helt ålreit å slippe å forholde seg til det mentale livet til karakterene mine. Det holder med det som skjer i Tarjeis liv.
Parallelt med innspillingen av «Skitten snø» spilte han også i teaterstykket «Sporvogn til Begjær» på Oslo Nye Teater, og jobbet med innspillingen av julefilmen «Gledelig jul».
- Jeg kan gjøre opptil tre roller på én dag. Da kan jeg ikke dra med meg julekomedien inn i thrilleren, eller motsatt. Jeg må være der jeg skal være fra scenestart til sceneslutt, og imellom scener er jeg Tarjei.
Likevel sliter han sjelden med å skifte gir.
- Det skjer helt naturlig, siden rollene jeg jobber med er så forskjellige. Det hadde vært vanskeligere hvis de liknet mer på hverandre. Så fort jeg har på meg Nicolas' kostyme, er jeg Nicolas. Men når jeg får på meg brillene og sveisen til Petter fra «Gledelig jul», er jeg ham.
I januar er Sandvik Moe aktuell med forestillingen «Til ungdommen», basert på Linn Skåbers bok med samme navn.
