Anmeldelse: Sondre Lerche - «Pleasure»

Skamløs og uredd Lerche

Lykkes med å utfordre og behage på samme tid.

ALBUM: Sondre Lerche har blitt en ung veteran med sine i seksten år i manesjen og allerede omfangsrike katalog.

Lerche har alltid vært en låtskriver som har funnet seg selv utenfor det som til en hver tid har vært de rådende trendene, enten han har kikket etter Elvis Costello i bakspeilet eller gjør som nå - plukker fritt fra 80-tallets funky elektro-pop.

Men det ville være en grov forenkling å kalle Lerche en gravrøver. Nostalgiker, kanskje, men han vet utmerket vel hvor grensene går og sørger alltid for å gi de elementene han plukker med seg en overhaling sånn at de føles vitale og kontemporære.

«Pleasure» handler om drakampen mellom det trygge og etablerte og trangen til å utforske å være fri med alt det innebærer av diverse utskeielser. Noe som viser igjen både tekstmessig og musikalsk.

Kikkerlåta «I’m Always Watching You» er platas dampende klimaks. Frekt og fiffig produsert med god oppdrift i det ladede refrenget. Åpningslåta «Soft Feelings» skjeler til David Bowie på sitt kaldeste og mest maskinelle. Den perkussive bassgangen skaper en skarp og effektiv kontrast til det duvende refrenget, som bæres av noen fine, tilnærmet Harket-aktige fraseringer.

Plata fremstår som fattet, uredd og kompleks - alt om hverandre. «Siamese Twin» er lyrisk, nedpå og pent pludrende i kontrast til den tøylesløse og nesten jammete støyfesten, «Violent Game».

Lerche har alltid vært en artist som ikke har vært redd for rydde vei på siden av den opptråkkede stien, men her lykkes han med å være skamløst poppa og utfordrende på samme tid.