VIL FLYTTE ISKANTEN: Regjeringen vil åpne for oljeboring i sårbare områder. 
VIL FLYTTE ISKANTEN: Regjeringen vil åpne for oljeboring i sårbare områder. Vis mer

Strid om iskanten:

Skamløs omkamp

Regjeringen forsøker å flytte iskanten nordover - igjen. 

Meninger

Det er duket for ny strid om iskanten, knappe to år etter den forrige. Dagsavisen kunne i går melde om at regjeringen på ny har funnet fram tegnestiftene i nordområdene, i et forsøk på å gjøre de oljevennlige sonene litt større.

Denne gangen er det stiplet opp nye linjer mellom Svalbard og Grønland som flytter potensielle områder for oljeutvinning lenger nord enn noensinne. Dagsavisens sak kommer bare uker etter at Oljedirektoratet doblet anslaget for uoppdagede olje- og gassressurser i Barentshavet.

Sist regjeringen prøvde seg på det samme, i 2015, endte striden med et trist sorti for regjeringens Stortingsmelding om iskanten. Tidligere klima- og miljøminister Tine Sundtofts forsøk på å oppdatere beregningene Stortinget vedtok i forvaltningsplanen for Barentshavet i 2011, som fastsetter hvor grensene for iskanten går, ble effektivt stanset av opposisjonen. Meldingen ble sendt i retur.

Det er hovedsakelig to store problemer med å flytte iskanten for å legge til rette for mer petroleumsaktivitet. For det første har forskere konkludert med at all olje og gass i Arktis må bli liggende hvis vi skal nå togradersmålet. Når isen smelter som følge av klimaendringer, grenser det til utilregnelighet å bruke det som argument for at vi skal bore mer i de samme områdene. Togradersmålet bør i seg selv være grunn nok for enhver klima- og miljøminister til å skrinlegge alle planer om åpning av felter nord for den nåværende iskanten.

For det andre baserer regjeringen seg på et svakt faglig grunnlag om selve iskanten. Iskanten er grensen mellom åpent hav og havis, men er langt fra enkel å fastsette. Vær og vind påvirker, og grensen kan flytte seg fra år til år. Flytter vi oljevirksomhet for nært kan vi risikere at virksomheten foregår midt i grensesonen på et seinere tidspunkt. Det setter et sårbart biomangfold i fare.

I regjeringens samarbeidsavtale med KrF og Venstre står det at det ikke skal åpnes for petroleumsvirksomhet eller annen konsekvensutredning i havområdene ved iskanten. Det er et kompromiss regjeringen ikke er spesielt fornøyd med. For bare et år siden uttalte finansminister Siv Jensen at «verden trenger hver eneste dråpe av den oljen Norge råder over».

Regjeringen vil bore og ser på en flytting av iskanten som en måte å få det til på. Det er et skamløst forsøk på omkamp – ikke bare om iskanten, men også om samarbeidsavtalen med KrF og Venstre.

Det er også en feig måte å avgjøre uenighet i klimapolitikken på. Store veivalg i norsk klimapolitikk bør tas på en redelig vis i offentligheten. Ikke tilslørt i forvaltningsplaner.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook