«Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå» skrev Nancy Herz i Aftenposten 25. april i fjor. En bølge tok til og slo innover landet i løpet av året, og det med en slik kraft at også 2017 må kunne kalles skamløshetens år.

I høst ga Nancy Herz, Sofia Srour og Amina Bile ut boken «Skamløs», som både kan kalles en samling med beretninger om og et kampskrift mot negativ sosial kontroll som undertrykker både kvinner og menn.

På samme tid er boken et kampskrift for individets frihet og rett til å bestemme over egen kropp og eget liv.

De skamløse jentene har kjempet, og kjemper fortsatt, en kamp mot skammen. De kjemper for å bli skamfrie.

Men de har blitt møtt med beskyldninger om å fore en såkalt heltinneindustri mediene angivelig elsker, for å dolke sine egne i ryggen og om å være PR-kåte og oppmerksomhetssyke.

En rekke hersketeknikker har blitt tatt i bruk for å diskreditere de unge kvinnene og deres kamp.

Men skamløs-kampen føyer seg inn i rekken av kulturkamper som har blitt kjempet i Norge siden slutten av 1800-tallet. Fra 1880 og 90-tallet med blant annet Hanske-debatten som Bjørnstjerne Bjørnson satte i gang, om mennenes seksuelle dobbeltmoral. Bjørnson løftet en debatt om at man skulle stille de samme moralske forventninger til menn som man gjorde til kvinner, altså likebehandle kjønnene.