Skammelig at Erna fortsatt hakker på Black Box

Statsministeren graver seg dypere og dypere ned i gjørmehullet. Der var allerede Oslo-politiet, viste det seg.

NEKTER: Statsminister Erna Solberg nekter å be om unnskyldning etter Black Box-bråket. Foto: Scanpix
NEKTER: Statsminister Erna Solberg nekter å be om unnskyldning etter Black Box-bråket. Foto: ScanpixVis mer
Kommentar

«Si unnskyld, Erna» (Dagsavisen)

«Teater-advokat: Solberg bør vurdere å beklage i Wara-saken» (ABC-nyheter)

«Krever beklagelse. Erna nekter» (Dagbladet)

«Erna Solberg har vondt for å si unnskyld. Det straffer seg nå» (Morgenbladet)

Statsminister Erna Solberg nekter fortsatt, fire døgn og flere sjokknyheter senere, å beklage kritikken hun onsdag rettet mot teaterstykket «Ways of seeing». Ernas kritikk kom etter et VG-intervju med regissør Pia Maria Roll. I intervjuet hevdet Roll at hendelsene ved justisminister Tor Mikkel Waras bolig var «helt åpenbart iscenesatt». Men av hvem, sa regissøren, «kan vi ikke vite».

Dette likte ikke Erna.

– Jeg tenker at de som har laget stykket må tenke over at de også bidrar til å sette et fokus på politikere og deres omgivelser og mennesker, som bidrar til at det er tøffere å være politiker. Da må de ha ryggrad til å stå i det. Jeg må si at jeg reagerer i dag når man velger å spekulere rundt dette, sa Erna Solberg under en pressekonferanse onsdag.

Her er det mye å ta tak i. Så vi kan jo ta det punktlig:

1) Her er det strengt tatt statsministeren som spekulerer.

2) Faktisk legger hun skyld på teatret for det som har skjedd.

3) Og så sier hun at aktørene bak et marginalt teaterstykke, et teaterstykke der en fullsatt sal betyr at det er plass til 130 mennesker, et teaterstykke knapt noen har sett, selv ikke dets kritikere, hun sier altså til dem at de må akseptere et massivt og hetsende pressbilde, fordi de «må ha ryggrad til å stå i det».

Et pressbilde som har vært voldsomt. Blant annet fordi folk som står regjeringen nær har bidratt til å hausse opp stemningen på Facebook.

Nei, det hjelper ikke at Sylvi har slettet innlegget sitt i etterkant.

SVARER PÅ KRITIKKEN: Like før jul i fjor anmeldte Waras samboer Black Box Teater i Oslo for å ha filmet familiens hus. Under en pressefrokost i forkant av Høyres landsmøte onsdag kritiserte statsminister Erna Solberg teateroppsetningen «Ways of seeing» for å gjøre det enda mer belastende å være politiker. Video: NTB Scanpix Vis mer

Og Erna fortsetter med denne retorikken. Selv etter PSTs pressekonferanse torsdag. Selv etter at Wara har gått ut i permisjon. Selv etter at advokat John Christian Elden, på vegne av sin klient Laila Anita Bertheussen, har hevdet at politiet er på villspor. Selv etter at det har kommet fram at de har mistenkt Bertheussen i flere uker.

Nå skal selvfølgelig ikke et teater unntas kritikk. Men det er stor forskjell på en kritisk røst i en avisanmeldelse og kjeft fra statsministeren. Maktubalansen er mildt sagt over alle støvelskaft. I lys av det som har kommet fram de siste dagene burde det dermed vært naturlig av Solberg å være raus i møte med teatret. Lytte til deres historier. Ta dem på alvor. Kanskje også be om unnskyldning. Mange har som sagt påpekt at det kan være en god ide.

Folk har tross alt fått drapstrusler.

Men nei.

På «Politisk kvarter» fredag morgen gikk Solberg enda lenger i å grave seg ned i møkka. Enda lenger i å peke på teaterstykket som en skyldig part i hvordan situasjonen har utviklet seg:

- Det er full kunstnerisk frihet, MEN (min utheving)man må også ta ansvar for det man er med på når man gjør det. Det er et større fokus på familien og familiesituasjonen til politikere og de omgivelsene man lever i. Det er en ekstra belastning på de vi er gift med, på de barna vi har, sa Erna.

Og litt senere:

- Det jeg trakk fram er teaterforestillingens fokus på boliger, hvor du bor, innrammingen rundt det. Det oppleves som integritetskrenkende også for familiene.

Programleder Astrid Randen spurte så:

- Du står fortsatt fast på at det er teaterforestillingen som skaper uro, og ikke hendelsene?

- Begge deler skaper uro - også hendelsene etterpå, men jeg ble spurt eksplisitt om teaterforestillingen, sa Erna.

Dette henger ikke helt på greip. Vi kan like gjerne gjerne gå punktlig til verks en gang til.

1) Jeg har ikke sett stykket, men jeg har snakket med folk som har sett stykket. Og jeg har lest analyser og anmeldelser. Har Erna sett stykket? Har hun snakket med folk som har sett stykket? Har hun lest analyser og anmeldelser?

Eller baserer hun seg på ekkokammerets feilaktige påstander om både det som skjer, og de som står, på scenen?

Erna innrømmet fredag kveld at hun heller ikke hadde sett stykket, men «jeg har fått det beskrevet fra folk som har sett det ». Og: «kritikken min er at de har filmet huset og gått inn på det jeg vil kalle integritetssfæren til politikerfamilier, der det er familier som bor som ikke har noe med politikken å gjøre».

Det er nesten så hun har funnet opp et helt eget skuespill!

2) Jeg er enig med Solberg i at det er viktig å begrense hetsen mot norske politikere. Men teaterstykket kan neppe kategoriseres som hets, det forsøker heller, som Dagbladets teateranmelder Lillian Bikset skrev i et lengre essay: «å finne ut hvem som lever i den bobla som legger premissene for norsk politikk på innvandringsfeltet, overvåkningsfeltet, militærfeltet, og hvordan de lever. Hvilken samfunnsklasse tilhører de? Hvordan forholder de seg til hverandre, og til verden rundt seg? Som en del av dette snur skuespillerne overvåkningen, og de forsøker å kartlegge makthavernes økonomiske status og nettverkene dem imellom. De spiller at de ligger i buskene utenfor politikeres og samfunnsdebattanters hjem».

Og så kommer tidligere høysterettsdommer Kjetil Lund spaserende ut på scenen, og forklarer og diskuterer norsk overvåkningspolitikk før og nå.

Ville den tidligere lederen av Lund-kommisjonen vært med på hets?

Eller noe som krenket privatlivets fred, for den saks skyld?

DETTE ER SAKEN: Siden desember skal justisminister Tor Mikkel Wara ha opplevd flere truende hendelser ved han og samboerens hjem i Oslo. Her får du en oppsummering av alle hendelsene. Vis mer

3) Det er mye Ibsen på teater i Norge. Det er ikke mye politisk teater. Det meste som blir satt opp på norske scener, i hvert fall for et større publikum, er like lite kontroversielt som taco-fredag på NRK.

Dette er faktisk et problem. Norske politikere slipper ekstremt billig unna i norsk kunst. At Håkon Bleken maler noen litt stygge portretter av Rita Ottervik teller nesten ikke engang. Herregud, maktfolk i middelalderen måtte tåle mer av teatret enn norske politikere må tåle i dag.

Fredag kveld ble det klart at teaterdirektøren på Black Box, samt regissør Pia Maria Roll og skuespillerne Sara Baban og Hanan Benammar, tidligere i uka ble siktet av Oslo-politiet for å ha krenket privatlivets fred. Dette skjedde altså ett døgn før PST siktet Bertheussen. Politiet ba også Oslo tingrett om tillatelse om å ransake boligene deres, men fikk avslag. Politiet har anket til Borgarting lagmannsrett.

En slik siktelse var til og med helt hinsides før Bertheussen ble siktet for å ha diktet opp en kriminell handling. I ytringsfrihetens navn framstår flere aspekter av siktelsen mot teatret som fullstendig uforståelig. Det er vanskelig å se for seg noe annet enn at den kommer til å frafalles. Dagbladets John Olav Egeland forklarer hvorfor i denne kommentaren.

Men tilbake til Erna. Sammen med oslopolitiet er det hun gjør nå, med sine utspill, å gjøre hverdagen til den politiske kunsten litt mer usikker. Hun sår tvil om det egentlig er greit, det de driver med. At det selvfølgelig er «full kunstnerisk frihet, MEN». Det hun nå sier, er at det tilsynelatende er situasjonsbestemt om hun vil støtte dem som havner i hardt vær når kunsten setter fingeren på et ømt punkt hos makthaverne.

Da Aftenposten møtte Erna på Høyres landsmøte fredag kveld, skal hun avvist kritikken og ment at hun ikke kritiserte teatergruppens bruk av ytringsfriheten.

- De har rett til å bruke ytringsfriheten. Alle har også rett til å ytre tilbake, sa hun.

Og:

- Ytringsfriheten går begge veier.

Selvfølgelig. Og selv statsministere kan komme med skolegårdsargumenter.

Da Erna Solberg og og kulturminister Trine Skei Grande la fram regjeringens kulturmelding tidligere i høst, hadde pipa en annen lyd. Hun kalte seg «kulturkjerring».

- Kunsten skal provosere, få deg til å tenke og reflektere, den skal glede og underholde, gi deg noe som sitter i, sa hun da.

Denne kunsten, dette teatret, kommer nok til å sitte hardt i. Helt til Erna ber om unnskyldning.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.