FÅR IKKE SPART: Hvis formuen går over 300 000 trekkes man, skriver Larød. De rødgrønne endret reglene. Vil ny regjering gjøre noe med det?
FÅR IKKE SPART: Hvis formuen går over 300 000 trekkes man, skriver Larød. De rødgrønne endret reglene. Vil ny regjering gjøre noe med det?Vis mer

Skammelig av staten

Den rødgrønne regjeringen gikk også løs på de kommunale leieboeres sparepenger ved å kalle dem formuer.

Meninger

Da den rødgrønne regjeringen i 2009 la om husbankbostøtten til de kommunale leieboerne raserte de samtidig disse leieboernes økonomi. De har aldri hatt så dårlig økonomi som i dag.

Etter å ha betalt den gjengse kommunale husleien sitter leieboerne igjen med en kjøpekraft på 8000 kroner pr. måned med bostøtte. Dette er 100-200 kroner over eksistensminimum, SIFO-modellen, avhengig av alder og kjønn. Dette er for en enslig leieboer, og dem er det mange av i den kommunale boligmasse.

Den laveste posten i SIFO er maten, som er på rundt 2000 måneden. For å overleve på det, må du ha et ekstremt kostholdsbudsjett hvor du kjøper all maten for en måned av gangen, storkjøpsfordeler, og ikke kjøper mer mat i hele perioden. Dette klarer ikke mange kommunale leieboere De har heller ikke nok lagerplass til å oppbevare all maten.

Den rødgrønne regjeringen gikk også løs på de kommunale leieboeres sparepenger ved å kalle dem for formuer. Regjeringen tillot leieboerne å ha 250 000 kroner i banken uten å miste bostøtten.

Over dette måtte du bruke opp differansen før du fikk tilbake bostøtten. Dersom en leieboer hadde spart opp en egenkapital på kr 300 000 for å få lån i bank til boligkjøp, så ødela omleggingen av husbankbostøtten hele husbanklånet for den leieboeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette beløpet på kr 8000 er for lite til en fullverdig privatøkonomi. De postene SIFO ikke tar med er blant annet lege, tannlege, fysioterapi, tv-lisens, sparing, eventuell fotpleie, forsikring, hårklipp, permanent, ekstra brenselsregning fra kommunen, strømregning etc. etc.

Alle disse postene hører hjemme i en normal privatøkonomi og disse gis det ikke støtte til. Mange leieboere blir boende i sin leilighet i mange år. De har det som sitt hjem. Å la disse leieboerne leve på SIFO-modellen i årevis er skammelig av staten.

Ettersom de 8000 kronene leieboeren sitter igjen med etter å ha betalt kommunens gjengse leie ikke dekker en normal privatøkonomi, må leieboeren bruke av sparepengene på 250 000 for å betale regningene til de postene SIFO ikke dekker. Kontoen vil da gradvis gå mot null. Leieboeren vil måtte oppsøke sosialkontoret, og bli der.

Man kan da spørre om den rødgrønne regjeringens hensikt var å sende alle de kommunale leieboerne til sosialkontoret med omleggingen. Da en borgelig regjering laget loven om gjengs leie i 1999 for at gårdeieren skulle tjene mer penger, var husbankbostøtten en måte å hindre at de kommunale leieboerne havnet nettopp på sosialkontoret, fordi de var en økonomisk svak gruppe. Men det er kanskje der de rødgrønne vil ha dem?