- MISFORSTÅTT: Andreas Lødemel forstår ikke hva jeg skriver, mener Frode Saugestad.
Foto: NINA HANSEN / Dagbladet
- MISFORSTÅTT: Andreas Lødemel forstår ikke hva jeg skriver, mener Frode Saugestad. Foto: NINA HANSEN / DagbladetVis mer

Skammelig lavt presisjonsnivå

Varsku her!

Debattinnlegg

Andreas Lødemel ved Hamsunsenteret forsøker å svare på min kronikk om ghetto-mentaliteten i norsk Hamsun-forskning. Men når man leser det han skriver blir det fort klart at han enten ikke vil lese det som står på linjene, eller at han, beklageligvis, faktisk ikke forstår det jeg skriver.

For det første har jeg aldri sagt, slik han hevder, «at hovedstrømmen i norsk Hamsun-forskning består i å forsøke å avsløre hvordan en nazist forførte sine lesere».

Dette er så lavt presisjonsnivå at det er skammelig, ikke bare for Lødemel selv, men kanskje aller mest for Hamsunsenteret. Det jeg derimot hevder, og viser, er at mer enn 90 prosent av norsk forskning på Hamsun de siste seksti år handler om teori (40%) eller ideologi (55%). Dette vet jeg, fordi jeg har gått gjennom samtlige mastergrader/hovedfag/doktorgrader, norske tidsskrifter som Edda og NLVT, antologier, bokutgivelser etc. om Hamsun etter hans død. Dette handler ikke om man er for eller mot Hamsun og det politiske, om man er «apologet» eller «ideologikritiker». Dette er tallenes klare tale, lik det eller ikke. En rask titt på Hamsundagenes hjemmesider og svaret gir seg selv.

Lødemel insinuerer at jeg irriterer meg over forskning på det jeg kaller Hamsuns ideologier. Tvert imot. Og med all mulig respekt (les jeg har neste ingen igjen), slike påstander er så tendensiøse og flåsete at det bare undergraver Lødemels egen troverdighet. Her er det mye interessant og relevant. Men når majoriteten av norsk Hamsun-forskning etter mer enn seksti år fremdeles ikke har klart å løfte blikket opp og ut, og befri seg fra den nasjonale nærsyntheten handler det ikke om mine følelser omkring Hamsun eller ikke, slik Lødemel later til å tro.

Enda verre går det når han ikke klarer å skille mellom følelser for et forskingsobjekt og det som er min kritikk; at følelsene styrer forståelsen av forskningsobjektet, i dette tilfellet Hamsun. Det går faktisk an å ha to tanker i hodet samtidig, for det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre.

Og det er jo nettopp med representanter som Lødemel, som fornekter tingenes tilstand, at mine følelser for Hamsuns litteratur og forvaltningen av denne tvinger meg til å rope et høyt og rungende «varsku her»!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.