OVERRASKELSEN: Jentene fra serien «Skam» delte ikke bare ut pris under Gullruten i Grieghallen sist lørdag, de fikk med seg tre priser selv også. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
OVERRASKELSEN: Jentene fra serien «Skam» delte ikke bare ut pris under Gullruten i Grieghallen sist lørdag, de fikk med seg tre priser selv også. Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

Skammelig mye prat om «Skam»?

Da «Skam» vant tre Gullruten-priser, tenkte jeg to ting. 1: Dette var veldig fortjent. 2: Jeg skulle ønske de aldri vant.

Meninger

Det er ikke noe skammelig med tv-serien «Skam». Tvert imot, det er en knallgod ungdomsserie. Jeg er selv fan.

Skuespillerne er fantastiske helt ned til hver minste lille ansiktsmimikk og serien tar opp problemer og situasjoner jeg selv kjenner meg godt igjen i fra tiden på videregående. Serien er ekte, og unngår klisjeer. Som en bonus foregår det hele på min gamle skole, noe som gjør det ekstra stas. So far, so good. Men hallo, folkens! Med fare for å bli bedt om å sette meg i skammekroken, drister jeg meg til å spørre: Snakker vi ikke skammelig mye om «Skam»?

Hver eneste lille replikk og hver eneste lille ansiktsmimikk skal analyseres ned til fingerspissene, som om det var Shakespears verker vi hadde under lupen. Media skriver tastaturet glovarmt og besteforeldre og tanter i vårt vidstrakte land gnir seg i hendene over å kunne få snoke i fiktive ungdommers liv. Snoking på nieser og barnebarn på Facebook er åpenbart ikke nok. Noora blir snakket om som om hun er den siste gjenlevende feministen på vår planet.

Er det bare meg som ser på dette som vanlig god underholdning og ikke som løsningen på alle verdensproblemer? Er det bare meg som tenker på Noora som en kul tv-karakter og ikke som en ny og renovert virkelighetens versjon av Gro Harlem Brundtland? Med fare for å gjøre meg til uvenn med media og nære venner: Legger vi ikke rett og slett litt mye i denne serien?

Greit nok, en god norsk ungdomsserie var etterlengtet, og endelig var det noen som tok tak. All ære til regissør Julie Andem for det. Men når de fem jentenes overraskende besøk på Gullruten blir tatt imot som om det var Elvis som sto opp fra de døde (eller dukket opp fra stedet han eventuelt har gjemt seg de siste årene), begynner jeg å lure på hvor langt dette skal gå.

Ærlig talt, kan vi ikke prøve å ta dette for hva det er, en helt vanlig ungdomsserie med helt vanlige karakterer som tar opp helt vanlige problemer? For det er jo nettopp dette som gjør «Skam» så skammelig bra; nettopp at det er så vanlig og skildres på en så autentisk måte at alle ungdommer kan kjenne seg igjen og besteforeldre kan mimre tilbake til sin egen tid med kjærlighetsproblemer. Verken mer eller mindre.

Jeg tar likevel høyde for at det er noe jeg har misforstått her. Men enn så lenge sier jeg dette med et hardt bitemerke i leppa og med den største ydmykhet: Jeg skulle ønske «Skam» ikke vant tre Gullruten-priser. For - om tastaturene ikke var varme nok fra før, blir de glovarme nå.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook