Skammen og vreden

Overraskende interessant om skam og familie.

BOK: Ideen «Skambæreren» mest åpenbart bygger på, er velkjent og gir god grunn til skepsis: Den trassige jeg-fortelleren Ada, som har en sterkt religiøs oppvekst bak seg, og et voldsomt behov for en anerkjennelse hun mener å aldri ha fått, bestemmer seg i protest mot Gud og familie - og i et desperat forsøk på å bli sett - for å fornedre seg og skitne seg til etter beste evne.

Ulykkelige barn

Hun prostituerer seg, og går lenger enn de fleste i hennes profesjon gjør: «Jeg skulle omskape meg selv til et så skittent, så grotesk og vellystig vesen at ingen mor eller far eller mann noensinne ville kunne elske meg igjen». Ada blir «skambæreren» - romanens bibelske hentydninger er tallrike. Dette ikke utpreget originale prosjektet utvikler seg heldigvis til noe mer interessant enn den klisjéaktige religionskritikken og vulgærpsykologien man kunne frykte: Lite barn skades av gammeltestamentlig alvor i barndommen og lider for livet. Ada er en sammensatt skikkelse: rasende sint, sårbar og full av undring, usikker på sin evne til kjærlighet, så tidlig i barndommen i stand til å drøfte erkjennelsesteoretiske problemstillinger at man må stusse på realismen.Hennes ekstreme form for protest kontrasteres med den bokstavelig talt innelukkede Even, den aseksuelle naboen som har bestemt seg for å ikke ta sine mange talenter i bruk, og isteden har lukket seg inne i leiligheten sin i selskap med et utall hermetikkbokser. Møtet med Even, og det merkverdige oppdraget hun etter hvert påtar seg med å forføre ham - i regi av Evens terapeut - rokker ved Adas bastante forestillinger om kjærlighetens umulighet. Begge er de begavede, men ulykkelige barn som har valgt å snu ryggen til samfunn og familie.

Full kontroll

For like mye som boka er Adas, og til dels Evens, beretning, handler den om en dypt ulykkelig familiehistorie: Adas vanskelige mor, som adopteres bort etter tragiske hendelser i barndommen, faren moren slår og Adas prektige søster, som en dag skal vise seg å være en annen enn Ada hadde trodd.Like mye som boka handler om problematisk seksualitet og religiøs uforstand, handler den om kompliserte mellommenneskelige relasjoner: mellom foreldre og barn, mann og kvinne. At Adas liv som prostituert ender som et konseptkunstverk er ikke særlig overraskende tenkt, og nå og da, som når Stene skriver om brannen mellom Adas bein, kan all sexen bli en tanke flau. Men forfatteren skriver, med sitt medrivende alvor, godt. Med full fortellerteknisk kontroll klipper haneffektfullt mellom tre historier på ulike tidsplan i Adas liv.