- OFRET: Carl von Ossietzky fikk Nobelprisen i 1935. Her under rettssaken for forræderi i 1931. Foto: NTB Scanpix
- OFRET: Carl von Ossietzky fikk Nobelprisen i 1935. Her under rettssaken for forræderi i 1931. Foto: NTB ScanpixVis mer

Skammens historie gjentar seg

Regjering opptreden overfor fredsprisvinner Dalai Lama, er en gjentakelse av historien om Carl von Ossietzky.

Debattinnlegg

Den norske regjeringen holder fast på sin avvisning av fredsprisvinner Dalai Lama. Utsiktene til de tretti sølvpengene er like blendende i dag som før. Men vi behøver ikke å gå til bibelen for å dra kjensel på skammens historie. I 1936, ved utdelingen av Nobels fredspris til den tyske journalisten, pasifisten og konsentrasjonsleirfangen Carl von Ossietzky, skjedde nøyaktig det samme.

Den gang var trusselen fra Hitler-Tyskland langt mer overhengende enn den fra Kina i dag. Også Carl von Ossietzky ble ofret av regjeringen, av frykt for uønsket oppmerksomhet.

Heldigvis, når myndighetene svikter er det andre som vet å stille opp. Slik også i Ossietzkys tilfelle. Den gang var det kunstnerne som tok til motmæle. Likevel med ett unntak. Allerede i 1935 hadde Knut Hamsun gått knallhardt ut i mediene mot ideen om å gi fredsprisen til Ossietzky. Nordahl Grieg reagerte umiddelbart. Allerede dagen etter Hamsuns innlegg i Aftenposten skrev han i Dagbladet: «Svar, Ossietzky! (...) - her er en stor norsk dikter som går til angrep på deg, han er en modig mann, han har valgt sin motstander med omhu, der du ligger kneblet i konsentrasjonsleiren. Han vil ha glemsel omkring deg. Men kanskje vil det være en av tingene vi ikke glemmer - den store verdensberømtheten som spør, og mannen i fangedrakt som ikke kan svare.» Seinere reagerte også mange andre av landets fremste forfattere.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Nå var det så visst ikke bare Hamsun som vendte Ossietzky ryggen. Både utenriksminister Halvdan Koht og Venstres formann Johan Ludwig Mowinckel, som begge satt i Nobelkomiteen, trakk seg fra komiteen i et forsøk på å hindre at regjeringen skulle bli heftet med komiteens valg. Og da prisen skulle deles ut til Ossietzky «in absentia», var både de og Hamsun kommet i svært godt selskap - ettersom også kong Haakon hadde valgt å utebli fra seremonien.

Det er min klare oppfatning at den opptreden dagens regjering viser overfor fredsprisvinner Dalai Lama, er en gjentakelse av den skammelige historien fra 1936. Gjennom sin beslutning om ikke å møte Dalai Lama, har regjeringen ikke bare gitt etter for Kinas trusler. Den har også på nytt kompromittert Nobelkomiteen og vår nasjons evne og troverdighet som vertskap for fredsprisen. Det som verre er, er at den har kompromittert vår nasjons og vårt folks moralske integritet og samvittighet. Det finner jeg ytterst alvorlig og kritikkverdig.

Jeg er selv ordfører i en liten, ja for noen ubetydelig utkantkommune langt nord i landet. Likevel setter jeg min samvittighet høyt. Jeg setter også min bevissthet høyt, om at jeg som ordfører i Hamsun-kommunen Hamarøy, er forpliktet til å ta til motmæle når det trengs, særlig når meninger og holdninger i dag tangerer de verste av Knut Hamsuns fra den gangen.

KOMMENTARFELTET BLIR DEBATTLEDET AV BJØRN BRATTEN.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.