Skammens mørke kilder

Det er fire liv som avkles i Nord-Troms tingrett. Juridisk er kjernen om Svein Ludvigsen har utnyttet sin stilling. Under ligger seksuell skam, skriver John O. Egeland.

Kommentar

Svein Ludvigsen (H) var en slags visekonge i Nord-Norge. Nå står han overfor en tiltale som reduserer ham til en seksuell overgriper. Ludvigsen risikerer å tilbringe alderdommen på Ullersmo Landsfengsel eller et annet sted med gitter og murer. Hvis han blir dømt - nesten 73 år gammel - vil hele hans liv og fasade falle i grus. Det gode rykte, de varme omtalene, pondusen som fulgte med posisjonene som lokalpolitiker, banksjef, stortingsrepresentant, statsråd og fylkesmann, de kongelige forbindelsene, topposisjonen i Frimurerlosjen og æren som kommandør av St. Olavs orden.

Det virker monumentalt i forhold til hva de tre fornærmede i saken har som bagasje. Vi vet ikke så mye om dem fordi deres identitet må skjermes. Bare at de er asylsøkere, at de søkte oppholdstillatelse, arbeid og at en av dem ansees for lettere psykisk utviklingshemmet. De kommer fra land og kulturer der seksuell omgang mellom menn ikke bare er tabubelagt, men straffbart og direkte farlig. Blir de ikke trodd risikerer de sosial utstøtelse og tap av det viktigste av alt: Menneskets frihet og verdighet.

LUDVIGSEN-SAKEN: Forsvarsadvokat Gunhild Bergan fikk seg en overraskelse under utspørringen av hennes klient, Svein Ludvigsen, i dag. Reporter: Trym Mogen. Video: Madeleine Liereng / Dagbladet TV Vis mer

Sosialt er det en avgrunn mellom den tiltalte og de tre fornærmede i denne saken. Men den inneholder også et sammenbindende element: Seksuell skamfølelse. De tre fornærmede forteller om fortvilelse, fornedrelse, hat og tanker om hevn etter sine kontakter med Svein Ludvigsen. Til og med drapsplaner.

Svein Ludvigsen, som er gift og har tre barn, har i retten forklart at skam var en viktig årsak til at han gjentatte ganger løy i politiavhør. Han var redd alt han hadde gjort opp gjennom livet ville blitt redusert og mistenkeliggjort som seksuelt motivert. Ludvigsen vokste opp i et religiøst miljø der sex mellom menn var noe det ikke en gang ble snakket om. Det er åpenbart at han også nå kvier seg for å gå inn i dette temaet i eget liv.

Sex mellom menn er ikke straffbart, og ingen av de fornærmede var under den seksuelle lavalderen i de forhold som nevnes i tiltalen. Aldersforskjellen var meget stor - mer enn 40 år - men heller ikke det rammes av noen lovbestemmelse. Aktor må overbevise retten om at de seksuelle handlingene skjedde fordi Ludvigsen utnyttet sin stilling overfor personer som var i en sårbar situasjon eller som var psykisk utviklingshemmet. Det må altså være en direkte forbindelse mellom Ludvigsens maktposisjon og de seksuelle handlingene.

Svein Ludvigsens forklaring i retten følger dette kjernepunktet. Han innrømmer å ha hatt sex med den ene av de fornærmede tre ganger, men hevder at det var frivillig. Ja, ikke bare det. Initiativet til den seksuelle relasjonen kom opprinnelig ikke fra Ludvigsen, men fra fornærmede. Forholdet til denne mannen kunne den tidligere fylkesmannen ikke benektet uten å ha tapt all troverdighet. Det finnes nemlig et bilde der de to har sex på et hotellrom.

Når det gjelder de to andre som hevder de er seksuelt misbrukt, avviser Ludvigsen det blankt. Han bruker ord som løgn, forminsker kontakten og fremstiller den som uskyldig. Samtidig fremhever han sine egne evner når det gjelder å se mennesker, hjelpe dem som er nederst på rangstigen, styrke deres selvfølelse og gi praktisk bistand. Også til vilt fremmede som han knapt husker i ettertid. Det er beretningen om det gode mennesket som strever med sin seksuelle legning, men ikke går over streken. Han kan nok ha tatt noen på låret eller skubbet borti en annens penis i dusjen, men uten at det var noe seksuelt i det.

Hva så med de fornærmedes troverdighet? Deres forklaringer er stort sett likelydende, uten at de tre vitnene har hatt mulighet til å snakke sammen på forhånd. Samlet sett virker dette nokså troverdig. Særlig når man tar i betraktning hvor langt inne det sitter å gi opplysninger om den type sex det her handler om. Internasjonal forskning gir en indikasjon på det: Menn venter i gjennomsnitt 20 år før de forteller noen at de har vært utsatt for seksuelle overgrep. Mange føler skam og skyldfølelse etter overgrepet, og klandrer seg selv for at de ikke avverget det.

Som mennesker er ikke politikere, embetsmenn eller toppledere i næringslivet annerledes enn andre. Selv om de ofte tror det. Men jo mer blankpusset fasaden er, jo viktigere blir den. Særlig når den slår sprekker på grunn av seksuelle relasjoner. Det er en påminnelse om hvor viktig det er å bekjempe skyldfølelse og skam knyttet til seksuell legning.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.