Skandalen i Bangladesh

TELENOR-SKANDALEN: Næringsminister Dag Terje Andersens kronikk «Systematisk oppfølging» om Telenor-skandalen i Bangladesh kan vanskelig karakteriseres som noe annet enn hul etterpåklokskap.

HMS, samfunnsansvar og ledelsessystemer er sentrale stikkord. Andersen, representant for Arbeiderpartiet, hopper elegant over å drøfte det grunnleggende problemet: At investeringer og produksjon i stadig større grad skjer i land som systematisk undergraver eller regelrett forbyr fri fagbevegelse. Bangladesh er et slikt land, Kina er at annet. I stedet skapes det et investeringsklima som fremmer bruken av konsulentvirksomhet, ledelsessystemer, etikk-rapporter og kontrollinstitusjoner som tar seg godt betalt for korte og altfor ofte virkningsløse innblikk i produksjonsstedets virksomhet.

Skandalen i Bangladesh kunne langt på vei vært unngått med en fungerende fagbevegelse på arbeidsplassen. Organisering av arbeiderne er det beste virkemiddelet for å hindre uverdig behandling av ansatte; lønn under minstestandard, trakassering, helsefarlige arbeidsforhold, barnearbeid og ekstremt lange arbeidsdager. Representanter for de ansatte kan – til forskjell fra kontrollinspektører på snarvisitt – i det daglige følge med på under hvilke betingelser arbeidet foregår.

Hvis bedrifters samfunnsansvar skal tas alvorlig, må man sikre retten til fri fagbevegelse, retten til å organisere seg og retten til en lønn som det går an å leve av. Hva vil Nærings- og handelsministeren gjøre for å opprette fagorganisering og en anstendig lønn ved bedrifter der statlig eierskap er involvert utenfor Norges grenser?