Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Skandaler og paradokser

Aage Storm Borcgrevink har skrevet historien til selskapet som mer enn noen annen institusjon har preget vår tids Norge.

HISTORISK: Fra åpningen av plattformen Draugen utenfor Kristiansund i 1993. Foto: NTB SCANPIX
HISTORISK: Fra åpningen av plattformen Draugen utenfor Kristiansund i 1993. Foto: NTB SCANPIX Vis mer

«Hvis Flåklypa Grand Prix var oljehistorien for de optimistiske 1970-årene, Dynastiet for de hedonistiske 1980-årene og Jonas Wergeland-trilogien for de stormannsgale 1990-årene, var Mammon historien som fanget de konspiranoide 2010-årene.»

Slik sammenfatter Aage Storm Borchgrevink de kulturelle uttrykkene for periodene han beskriver i sin nye bok om Statoil. Det finnes tidligere Statoil-historier, forfattet av journalister i Statoils tjeneste. Arve Johnsens to bøker, skrevet i selvrettferdig harme rett etter at han ble tvunget til å gå av, er en slags oljeversjon av Gerhardsens tilsvarende selvrettferdige og forenklede framstilling av sin tid i norsk politikk. Vårt tids Equinor har dessuten bevilget 25 millioner for å få et offisielt historieverk, med faghistorikernes «nøytrale» stempel, når selskapet fyller 50 år i 2022.

Borchgrevink er imidlertid den første som uten bånd til selskapet har kastet seg ut i det og skrevet en uautorisert historie om selskapet som mer enn noen annen institusjon har preget vår tids Norge. Det har blitt en velskrevet bok om viktige sider ved vår nære forhistorie.

Ikke noe eventyr

Boka har fått tittelen «Giganten. Fra Statoil til Equinor: Historien om selskapet som forandret Norge». Borchgrevink gjør et ærlig forsøk på å sammenfatte en helhetlig statoilhistorie. Men her mangler det en del. Det er ikke utviklingen av selskapet som sådan, men skandalene og paradoksene som preger boka. De som leser den vil bli minnet om i hvilken grad Statoils historie og oljehistorien har vært preget av motsetningsfulle konfliktfelt.

Ingen Statoil-historie uten en solid behandling av tidligere direktør Arve Johnsen. Borchgrevink tegner et bilde som trolig vil bli stående; nemlig at ingen annen enkeltperson i samme grad har formet norsk oljehistorie. «en fin bølle (...) hensynsfull mot kolleger; hensynsløs mot konkurrenter», som en Shell-ansatt gassforhandler uttaler i et intervju med forfatteren.

Men Borchgrevinks periodeinndeling, med 1970-tallet som «de optimistiske» årene, undergraves av hans egen behandling. Disse åra var de vanskeligste noensinne i norsk oljehistorie. Det var ulykke på ulykke, kaos under utbyggingene, kostnadsoverskridelser og oljearbeidere som streiket. På 80-tallet gikk alt «meget bedre». Det er imidlertid betegnende at med posisjonen Johnsen hadde fått, handlet oljepolitikken i stor grad om å demme opp for Statoils makt.

Fortellerens dilemma

Med 1990-tallet og ambisjonene om et internasjonalisert Statoil får leseren følelsen av en forfatter som er på hjemmebane. Aserbajdsjan, Russland, Algerie, Angola, Tanzania, Canada, USA og Brasil - med ett blir norsk oljehistorie knyttet opp mot andre lands politiske og økonomiske utvikling. Med internasjonalisingen følger en serie nye skandaler og ikke minst dilemmaer. Spennende lesing.

Men her trer også dilemmaene ved Borchgrevinks metode tydelig fram. Bokas problem er ikke at han har dårligere tilgang til kilder enn den kommende offisielle Statoil-historien. Det er mer enn nok sekundærlitteratur å bygge på, og han har spedd på med en rekke intervjuer. Problemet er den journalistiske trangen til å la sakene styre framstillingen. Borchgrevink spinner alt sammen til én fortelling, men ofte bare på et retorisk plan. Hvor er analysen og forklaringen? Grunnleggende utviklingstrekk ved selskapet forsvinner i bakgrunnen eller forblir ubehandlet.

Mot slutten refererer Borchgrevink til Øystein Noreng, som skrev bok om hvor lite Statoil har tjent på utenlandssatsingen. Selv om nær halvparten av Borchgrevinks bok handler om utenlandssatsingen, har han ikke utviklet noe grunnlag for å kunne diskutere påstandene. Hadde Statoil egentlig har noe grunnlag for å lykkes i den helt særegne politisk-økonomisk-teknologiske konkurransen som preger internasjonal oljeindustri? Og selv om det finnes flere opplagte svar; hvorfor gjorde selskapet det så mye bedre på norsk sokkel?

Ikke komplett

Trangen til å dyrke den gode fortellingen ser også ut til å ha påvirket valget av intervjuobjekter. Spesielt påfallende er dette når det gjelder tidligere statssekretær for Willoch, Hans Henrik Ramm, og fagforeningsrepresentant i Statoils styre, Stein Bredal. Begge er kjent i sine miljøer å for å ha brukt mye tid til å fortelle. Men hvor er fagforeningsledere som mangeårige leder av SAFE, Terje Nustad, mangeårig leder av NOPEF Lars Anders Myhre og hans etterfølger Leif Sande? Alle disse hadde langt større betydning for relasjoner mellom ansatte og selskap.

Det er lett å kritisere en forfatter for å ha utelatt vesentlige forhold i behandlingen av et megatema som Statoil. Et kapittel avsluttes med at «Statoil var et selskap som bygget ting». Det er det vel offshoreleverandørindustrien som har gjort. Men greit nok, Statoils viktige relasjon til leverandørindustrien er ikke et tema her, heller ikke forholdene mellom ansatte og ledelse ute på plattformene og i anleggene på land, utviklingen av geologisk kompetanse, utvikling av ingeniørkompetanse og mye mer. En mer analytisk tilnærming hadde likevelgjort det lettere både å samle trådene og være tydelig på hva som ikke behandles.

Les Borchgrevinks bok. Den gir en god, lesbar og interessant framstilling av saker og dilemmaer knyttet til Statoils utvikling, men er ingen komplett statoilhistorie. Som historiebok om Statoil: 4. Som god sakprosa om sider ved Statoil: 5 pluss. Resultat: 5 minus.

  • Aage Storm Borchgrevink er fast bokanmelder i Dagbladet, derfor blir boka anmeldt av en ekstern anmelder. Helge Ryggvik er Dr.philos. ved TIK-senteret, Universitetet i Oslo.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media