BAK LUKKEDE DØRER: Sara Danius, Svenska Akademins såkalte ständiga sekretærare» har forlangt en undersøkelse av forholdene rundt den såkalte «kulturprofilen». Foto: JONATHAN NACKSTRAND, NTB Scanpix
BAK LUKKEDE DØRER: Sara Danius, Svenska Akademins såkalte ständiga sekretærare» har forlangt en undersøkelse av forholdene rundt den såkalte «kulturprofilen». Foto: JONATHAN NACKSTRAND, NTB ScanpixVis mer

Skandaler og sirkus har herjet i litteraturmiljøet i 2017

Dramaet rundt Svenska Akademin fortsetter inn i 2018.

Kommentar

Et av de store diskusjonstemaene i norsk litteratur i 2016 fikk en uventet forlengelse i inneværende bokår. Debatten omkring Vigdis Hjorths roman «Arv og miljø» ble et av de heftigste ordskiftene om litteratur på år og dag. Romanen ble sterkt kritikerrost, men ble også utgangspunkt for debatten om det fenomenet Aftenposten døpte «virkelighetslitteratur». Avisa iverksatte gravejournalistikk for å bevise at boka ikke tok tilbørlig hensyn til levende og døde modeller.

Dette angrepet på norsk romankunst ikke spesielt vellykket. Diskusjonen gikk høyt og heftig, men førte ikke til noen konklusjon av betydning. Men vi fikk en debutant: Vigdis Hjorths yngre søster Helga kom med en slags motroman, med tittelen «Fri vilje». Her figurerte de samme hovedpersonene, men handlingen blir på et vis korrigert i henhold til lillesøsterens syn på bakgrunnen for Vigdis Hjorths for øvrig sterkt prisbelønte roman.

Foreløpig er det ikke blitt noen trend at romanpersoner på denne måten griper ordet gjennom egne verk, og man kan jo håpe det er et engangstilfelle. Derimot er det ikke uvanlig at forfattere misliker kritikere. Men det er sjelden de bruker sine romaner til å gå til motangrep, slik Ketil Bjørnstad gjør det i sin roman «Åttitallet». Særlig Cathrine Krøger får gjennomgå, men også Ane Farsetås, Ståle Wikshåland, Hans Rossiné, Marius Lien og Bernhard Ellefsen. Sistnevnte ble født i 1984 og har for så vidt opplevd 1980-tallet, men ikke som aktiv litteraturanmelder.

Torgrim Eggen er også en av årets forfattere som har slitt med kritikere han mener tar feil. Blant dem er riksadvokat Tor-Aksel Busch, som går sterkt i rette med Eggens beskrivelser av kvinnelige aktorer i hans bok om Eirik Jenssen-saken, «Forbindelsen», som han kalte «seksualiserte karakteristikker». Eggen tok til motmæle. Han gikk også i rette med VGs anmelder og kom i skade for å legge ut et innlegg på Facebook som fabulerte om å holde «hodet til Sindre Hovdenakk så lenge under vann at han sluttet å puste».

Eggens innlegg forsvant ganske raskt, og Hovdenakk skriver fortsatt for VG. Derimot ble hovedanmelderen i Bergens Tidende, Silje Stavrum Norevik, øyeblikkelig avsatt etter avsløringer om at hun hadde skrevet av passasjer fra andre kritikere i sine egne anmeldelser. Også Gyldendal avbrøt samarbeidet med Norevik, som jobbet med en bok med tittelen «Jakten på den gode litteraturkritikken».

I 2016 avviklet NRK en konkurranse om «Norges beste dikt», som utelot en skandaløs mengde viktige lyrikere. I år har de fulgt opp med å nedlegge programmet «Diktafon» med alle poeters favoritt, Annelita Meinich. Til gjengjeld har man lansert et nytt program på TV, der Hans Olav Brenner i stedet for å intervjue forfattere og kritikere, snakker med kjendiser om deres favorittbøker.

Alle skandaler i norsk bokverden blir likevel for lommerusk å regne i forhold til den som ryster Sverige. Selveste Svenska akademin skjelver i sammenføyningene etter avsløringer om at en navngitt «kulturprofil», som står De Aderton meget nær, er anklagd for voldtekt og seksuell trakassering, dessuten for å ha lekket navnet på nobelprisvinnere. Flere av medlemmene er dypt rystet. Saken er under etterforskning av City åklagarkammare i Stockholm. Som det heter: Siste ord er ikke sagt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook