Skandaløst og pinlig

Nominasjonene til Brageprisen og Nordisk Råds Litteraturpris er pinlige eksempler på at litterær kvalitet ikke teller mest, mener Dagbladets hovedanmelder.

I morgen utdeles årets Bragepriser, og i januar får vi vite hvem som får Nordisk Råds litteraturpris for 2000.

Det er med stor undring man har mottatt meldingene om nominasjonene til Brageprisen og Nordisk Råds litteraturpris. Nå skal ikke noe galt være sagt om kandidatene. De har skrevet gode bøker som hever seg godt over gjennomsnittet.

Det er preferansene som forekommer besynderlige. Ethvert valg vil selvsagt bygge på komitémedlemmenes litteratursyn og subjektive skjønn. Men det er godt gjort å ha oversett at anerkjente forfattere som Roy Jacobsen, Peter Serck, Stig Sæterbakken, Ingri Lønnebotn, Lars Saabye Christensen og Jan Kjærstad har utsendt noen av sine beste bøker i år. Hva angår den siste, er det endog tale om en skandaløs forbigåelse.

  • Et pussig norsk fenomen går ut på at så snart en forfatter har fått et navn, dannes det bilder av denne som ikke alltid har noe med bøkene hans/hennes å gjøre. Har vedkommende suksess i utlandet, blir bildet ganske sikkert negativt, ja, lesersuksess er i visse kretser gjerne negativt i seg selv.

I tillegg rir de fleste kjepphester med hensyn til kjønn, region, alder, sjanger, språkform osv. Disse kjepphestene raser av sted i full galopp når priser skal utdeles. Kanskje var det en idé å tøyle dem litt? Årets nominasjoner vil gå over i historien som et pinlig eksempel på at litterære antipatier og hensynet til hva som er litteratur-politisk korrekt, har veid tyngre enn litterær kvalitet.

  • Brage-komiteen har utpekt en frem-adstormende kvinnelig forfatter, en nynorskforfatter og en lovende annenboksforfatter. Greit nok, men ikke så greit når man vet at etablerte kvinnelige bokmålsforfattere og ditto mannlige stiller med vel så gode bøker i år.

Nå anser jeg meg ikke for mer objektiv enn de ærede komitémedlemmer. Det er skjevheten jeg reagerer på.

Man må gjerne gjøre Brageprisen om til en pris for det litterære U-laget, ja, jeg synes for så vidt det er en god idé. Men da må man spille med åpne kort, eventuelt nedfelle det i statuttene.

Dette kan og bør man aldri gjøre med den nordiske prisen. Jeg skal være den første til å applaudere nominasjonen av Georg Johannesen, selv om det begynner å likne et mønster at komitémedlem Einar Økland sørger for at gamle venner blir utpekt.

Men med hånden på hjertet tror jeg at verken han eller Grytten har noen sjanse.

  • At man har droppet Kjærstad, som ville ha vært storfavoritt til prisen, er utilgivelig, og likner en gjentakelse av det som skjedde med Erik Fosnes Hansen i fjor.

Men Økland er jo kjent for sin aversjon mot store romaner. Å la hensynet til egne litterære antipatier telle mer enn sjansen for å få en norsk vinner, finner jeg imidlertid mildest talt uantakelig.

Man kan i det hele tatt spørre om vi er tjent med å ha komitémedlemmer som er mer opptatt av å bedrive litteraturpolitikk enn av å foreta kloke valg.

PÅ UTSIDEN: Jan Kjærstad ville ha vært storfavoritt om han hadde vært nominert til Brageprisen i år. Det ble han ikke.