Skandaløst om holocaust

Rystende neglisjering av norsk medvirkning.

BOK: Når ei bok gis ut av Utdanningsdirektoratet, sendes til alle landets ungdomsskoler og legges ut på skolenett.no i samarbeid med «Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz» og «Aktive fredsreiser» skulle man jo tro at alt var i skjønneste orden. Ifølge utdanningsdirektoratet er boka «ment å være et verktøy både for de lærere som reiser med klasseturer til konsentrasjonsleirer, og for dem som ønsker å undervise om holocaust i klasserommet» . Her fins det altså også en kommersiell interesse siden forfatteren er knyttet til «Aktive fredsreiser».

Hjelpeløst

Det er imidlertid en åpenbar kjensgjerning at boka er et slett verktøy både som utgangspunkt for reiser til konsentrasjonsleirer og for klasseromsundervisning. Det betyr ikke at alt som står i boka er feil. Faktisk så står det ting i denne boka som ikke er galt og som det er viktig at norske skolebarn lærer. Da det kom mannskap til Buchenwaldt fra De Hvite Bussene for å hente studentene som var internert der i mars 1945, fikk ikke de fem norske jødene i konsentrasjonsleiren ved siden av være med. Studenten dro, jødene sto igjen. Men dette er også det eneste positive som kan sies om denne på mange måter hjelpeløse boka som skal være skrevet ut fra er-faring med 30 klasseturer til konsentrasjonsleirer i Polen og Tyskland. At det i den såkalte faktadelen til denne boka er tatt med et kapittel om Felix Kersten, Himmlers massør, er betegnende.

Hvorfor poesi?

Det er også merkverdig at annenhver side av boka gjengir hjelpeløs amatørpoesi. Hvorfor trenger dette temaet poesi? Er det Utdanningsdirektoratet som mener at amatørlyrikk er spesielt velegnet for å formidle forsøket på å utrydde jødene i Europa? Anbefaler Utdanningsdirektoratet amatørpoesi også når begivenhetene 9. april 1940 eller 17. mai 1814 skal forstås? Hvorfor? Hvorfor ikke? Slikt er bare for dumt, det ødelegger historien og poesien. Det fins en rekke monumental, antipoetisk, diktning på dette området. Den snilleste fortolkningen er at Utdanningsdirektoratet ikke kjenner Brecht, Johannesen, Hofmo og Kertez, for med kjennskap til disse forfatterskapene ville det vært umulig å velsigne det hjelpeløse klisset som flyter utover sidene. Men det verste med denne boka er naturligvis at holocaust framstilles som et sted det går an å reise til og at dette stedet ligger langt unna oss. I introduksjonen heter det at det «anses viktig å presentere emnet for deltakerne slik at de kan se og oppleve, og få bekreftet, sannheten om denne sida ved krigen. Vår tid har for mange bortforklaringer, fordreininger og historieforfalskninger. Derfor bør mennesker ta en reise til «Holocaust» for selv på fritt grunnlag å vurdere om det de får seg forevist og fortalt, er riktig eller galt. Jeg tror de fleste som reiser og seriøst får se det de vurderer det de får se, blir overbevist om at holocaust var en virkelighet».

Forfalskning

Holocaust er ikke et sted i Polen! Holocaust er et sted i Norge, og først og fremst i Oslo. Polske skoler burde begynne å arrangere bussturer til fra Polen til Norge så polske skoleungdommer kunne få se hvor jødene som ble sendt i gasskammer ble arrestert. Kanskje de kunne få en brosjyre hvor det sto at det var norsk politi som arresterte dem, norske drosjesjåfører kjørte de arresterte til fange-skipet, og så videre, og så videre. Poenget er at denne boka overhodet ikke omtaler Norges aktive bidrag til holocaust, derfor er boka selv en form for historieforfalskning i den helt store stilen, og i Utdanningsdirektoratets regi. Det er pinlig. Her er det noen som ikke har gjort jobben sin. Slik situasjonen er nå bør elever frarådes å delta på disse turene med dette opplegget.