Skandaløst svak kirkebok

En annonse var høydepunktet i denne utgaven.

BOK: I forordet til den 54. årgangen av «Årbok for Den norske kirke 2005», skriver redaktøren at de har fått mange henvendelser om at presentasjonen av den kirkelige strukturen i bispedømmene ikke lenger svarer til virkeligheten.

Men siden det ikke er gjort i en håndvending å gjøre endringer må uoverensstemmelsen mellom beskrivelse og virkelighet vare enda et år.

Kirkemøtet

Årboka innledes av en bolk under fellestittelen «På kirkens dagsorden».

Den første artikkelen heter «Drømmen om den varierte gudstjeneste, Høymessreformen - hva skjer nå?». Den såkalte Nemnd for gudstjenesteliv (NFG) med Finn Wagle som leder skal legge fram sin innstilling til endelig behandling på Kirkemøtet i november 2009.

Da Vinci-koden

Det neste oppslaget er et sammendrag av meldingen «Kunsten å være kirke - om kirke, kunst og kultur», som var den første kirkelige kulturmeldinga som ble presentert i mars 2005. Meldingen tar til orde for at kirken skal feire det «lekende og skapende mennesket med dristighet».

Apologetisk førstehjelp blir ytt i den tredje og siste artikkelen til kirkens kvinner og menn, som ikke er i stand til å se at den hemmelige Sion-ordenen og Jesu etterkommere er et påfunn. Det handler om Da Vinci-koden.

Annonser

Deretter følger «Det skjedde i 2004/2005». Her klarer årboka å framstille nominasjon og valg av ny bisp i Oslo 11. mars 2005 uten at de sakene som engasjerte de kristne i dette valget, i det hele tatt er omtalt. Det er oppsiktsvekkende og bare egnet til å karakterisere dette som årbok for halve Den norske kirke. Hvordan kan en seriøs årbok unngå å si noe om dette?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kirkeleksikon, kirkestatistikk og oversikten over bispedømmer, prostier, prestegjeld og menigheter som altså ikke lenger helt svarer til virkeligheten fyller resten av årboka, med et lite, men svært interessant unntak.

På side 7 fins en oversikt over annonsørene i årboka. Det er tre stykker. Et firma som selger stearinlys av 100 prosent ren stearin, Granavolden Gjæstgiveri vis-à-vis de kjente Søsterkirkene og Lynvernkonsulenten AS.

Lynnedslag

Lynvern? Nettopp lynvern. Kirkene er gjerne plassert på høydedrag og skal rage opp over omgivelsene, følgelig er de utsatt for lynnedslag. Dette er faktisk interessant. Det har seg nemlig slik at den første professoren i meteorologi, Henrik Mohn (1835-1916), publiserte verket «Lynets Farlighed i Norge belyst ved Kirkers Ødelæggelse ved Lynnedslag med en Vejledning til Forfærdigelse og Opsætning af Lynafledere».

Her samlet Mohn opplysninger om samtlige lynnedslag i kirker (hovedkriker og annekskirker) som med sikkerhet var rammet av lynnedslag fra 1392 til 1874, vist dem på kart og i tabellform. Etter hva jeg vet, er dette den statistikken som går lengst tilbake i tid.


Skulle helt utenforstående kunne komme med et ønske for den nye årboka, var det en ajourføring av denne statistikken fra 1875 til i dag.

UTELATT: Striden rundt valget av ny biskop i Oslo. Ellers består boka av kirkeleksikon, kirkestatistikk og oversikten over bispedømmer, prostier, prestegjeld og menigheter som altså ikke lenger helt svarer til virkeligheten, mener Dagbladets anmelder. Her: Røros kirke i full vinter.