NORGE ETTER CORONA: I denne kronikken forteller statsminister Erna Solberg om hvordan Norge skal reise seg etter coronakrisen. Foto: Eivind Senneset
NORGE ETTER CORONA: I denne kronikken forteller statsminister Erna Solberg om hvordan Norge skal reise seg etter coronakrisen. Foto: Eivind Senneset Vis mer

DEBATT

Norge etter coronautbruddet:

Skape mer og inkludere flere

Det norske folk har møtt coronakrisen på en imponerende måte. Samtidig har pandemien forsterket våre utfordringer.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Norge var allerede i omstilling før coronapandemien stengte ned store deler av samfunnet. Velferdsmodellen vår er under press fordi andelen nordmenn i arbeidsfør alder går ned. Samtidig vil petroleumsaktiviteten ikke være en like sterk motor for vekst. Ny teknologi, digitalisering og det grønne skiftet vil føre til mange endringer. Pandemien har ikke satt endringene på pause. Den har tvert imot styrket behovene for omstilling.

Min ambisjon er at Norge skal utvikle en sterkere kunnskapsøkonomi med stadig lavere utslipp. Klarer vi å ta Norge ut av coronakrisen på en god måte kan vi ta et syv-milssteg i retning av et grønnere og mer digitalisert samfunn. Norge skal konkurrere på å være smartere, ikke billigere. Bare på den måten kan vi opprettholde den offentlige og private velferden. Høyre vil møte behovet for omstilling under overskriften: Skape mer og inkludere flere.

Å delta i arbeidslivet handler om mer enn å ha en inntekt. Å ha arbeid betyr å ha kontroll over livet sitt, det handler om selvfølelse, selvrespekt og det å ha et sosialt nettverk. Men det er selvsagt også viktig for samfunnet. Det er summen av alle menneskene i arbeid som skaper verdier.

Selv om ledigheten er på vei ned, er det fortsatt for mange som står utenfor arbeidslivet. Det er mange grunner til dette. For Høyre er det viktig at vi adresserer alle disse grunnene; enten det er sykdom, kompetanseutfordringer eller uhell i livet. Derfor er det viktig å bygge både en god grunnskole med tidlig innsats og mindre frafall. Men også at færre faller fra i voksen alder.

For å løfte folks kompetanse må vi ha to tanker i hodet på en gang. Norsk skole skal være i front på å formidle kunnskap, og samfunnet vårt skal være best på gi folk nye sjanser for å komme tilbake i jobb.

Høyre har satt som mål at 5000 flere skal fullføre videregående hvert år innen 2025. Innen 2030 skal 90 prosent fullføre. I valgkampen lanserte vi 50 steg for å nå målet, og i regjering følger vi opp med tidlig innsats og at kommunene får plikt til å følge opp elever som sliter.

For å sikre at Norge får flere med mesterbrev og mastergrad tilbys det i år flere studieplasser enn noen gang ved universiteter, høyskoler og fagskoler.

Vi vet at flere som har stått lenge i arbeid er bekymret for at kompetansen eller arbeidsplassen deres ikke kommer til å være relevant i fremtiden. Verden utvikler seg så raskt at vi må gjøre det enkelt å fylle på med kunnskap hele livet. Derfor jobber vi med næringslivet for å lage bedre og mer jobbnære utdannings- og påfyllsveier.

Bransjeprogrammene er et eksempel på dette. Vi må også forvente at fagskolene, høyskolene og universitetene lytter mer til folks behov for å bygge på utdannelsen sin eller folks behov for kortere kurs og videreutdannelser.

Inkluderingsdugnaden har lenge vært en av regjeringens prioriteringer. Utgangspunktet skal være at alle som kan jobbe bør jobbe. Og at alle som ønsker å jobbe får jobbe. Da trenger vi bedre samarbeid mellom helsevesen, arbeidsplassen og myndigheter slik at blant annet psykisk syke kan fortsette i jobb. Vi trenger å se behandling og arbeid i sammenheng. Uansett sykdom så skal folk få rask og effektiv helsehjelp enten via det offentlige helsevesenet, eller via ledig kapasitet hos private.

Vi ser at mange av dem som mangler et vitnemål eller har hull i CV-en er spesielt utsatt for å havne utenfor arbeidslivet. De havner lett nederst i søknadsbunken, selv om de har gode forutsetninger for å mestre jobben de søker på. Derfor må vi holde fast på målet om at fem prosent av alle nyansatte i staten skal være personer med hull i CV-en eller en funksjonsnedsettelse.

Norge trenger nye jobber, og de nye jobbene må skapes over hele landet og i mange ulike bransjer. Helsenæringen, fiskeri og sjømat, skipsfarten, teknologi og digitalisering er bare noen av eksemplene. Og en fellesnevner med de nye bedriftene må være at vi fortsetter å kutte våre klimagassutslipp. Regjeringen jobber for at det skal være lønnsomt og attraktivt å investere i grønne løsninger.

Dette gjør vi blant annet gjennom virkemiddel som Enova, som vi har stryket betydelig de siste årene. Fra elektriske varebiler til den lokale snekkeren, gjennom ladesystemer til elektriske busser og ferger, til verdens største flytende vindpark bidrar støtte fra Enova til å senke terskelen og gjøre det mer lønnsomt å investere i grønnere prosjekter.

For noen år siden lanserte vi en fornyet industripolitikk som skulle gjøre oss grønnere, smartere og mer nyskapende. Den skal vi videreutvikle. For selv om våre utslipp har gått ned fire år på rad, skal vi kutte mer. Fremover skal staten stille opp med både kapital, kunnskap, forskning og utvikling for å finne fremtidens løsninger for blant annet hydrogen og sirkulær økonomi.

Gjennom coronakrisen har regjeringen stilt opp for bedrifter, for å unngå at levedyktige og ellers lønnsomme jobber går tapt. Men uten private bedrifter som går med overskudd over år, kunne ikke staten stilt opp på samme måte. De nye jobbene som skapes må over tid bidra til statsbudsjettet, ikke være en utgiftspost på statsbudsjettet.

Det krever gode og stabile rammebetingelser for næringslivet. Det offentlige skal stille opp med en god skole, satse på forskning og kompetanse, bygge ut veier og jernbane, og fjerne unødvendig byråkrati. Og dette er ikke tiden for å øke skattene for de som skaper nye jobber i Norge. Folk må oppmuntres til å etablere en arbeidsplass for seg selv og andre.

Vi har greid å komme oss gjennom tøffe tider før. Med samarbeid, dugnadsånd og stå på-vilje skal vi klare det også denne gangen. Sammen skal vi ta hverdagen tilbake og ruste velferdssamfunnet for nye oppgaver ved å skape mer og inkludere flere.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer