Skapelsesprosessen

Aldri har så mange vært så frivillig blakke som norske kunstnere er nå til dags.

Skapelsesprosessen
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

«Vi må skape for å dele», sa Jens Stoltenberg. Mange ganger sa han det, den gang han var statsminister, og med «skape» mente han ikke sånne ting man gjør med plastilin. Poenget hans var at verdier må skapes i industrien før de kan deles ute blant folk. Hadde Stoltenberg likt å ordlegge seg litt blomstrende, ville han ha sagt at teknologiutvikling, aluminiumsproduksjon og havbruk er den norske økonomiens hjerte, hjerne og lunger. Velferdsstaten, som sikrer oss gratis helse og utdanning, er kroppen. Mens kunst, litteratur og andre estetiske virksomheter er bryster, hår og negler - altså sånt som får oss til å se bra ut, men som vi ikke helt skjønner betydningen av før forfallet setter inn.

I løpet av sine åtte år i regjering sørget de rødgrønne for et eventyrlig økonomisk løft for norsk kultur. Likevel er norske kunstnere blakkere enn noen gang. Ifølge levekårsundersøkelsen for kunstnere tjener en billedkunstner 89.000 kroner i året på kunstnerisk virksomhet. Det er omtrent 1G, som er en annen måte å si at man er veldig fattig på.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer