Skaper en ondsinnet Welhaven

Welhaven kommer skandaløst dårlig fra det i Dahls veldreide historiske diktning.

BOK: En julidag i 1849 ble Bernhard Mogens Herre funnet død i Nordmarka, angivelig drept av et vådeskudd i hodet. Han var da 37 år; pengelens, utstøtt og utskjelt. Etter at Herre døde, fikk P.Chr. Asbjørnsen og J.S. Welhaven utgitt hans opptegnelser fra Nordmarka. «En Jægers Erindringer» er siden blitt en kultbok.

Kirsten Giftekniv

Den nokså ukjente Herre hadde også en annen rolle. Han var mellommann i norgeshistoriens mest kjente kjærlighetsdrama: Camilla Collett var omgangsvenn av familien Herre. Welhaven var huslærer der, og Herre har i ettertid blitt tildelt rollen som en uselvisk Kirsten Giftekniv for de to som aldri fikk hverandre.

Det er denne rollen Niels Fredrik Dahl setter spørsmålstegn ved i sin nesten 400 sider lange roman.

Herres siste dager danner ryggraden i fortellingen, som har et skiftende tids- og fortellerperspektiv. Herre framstilles som patetisk, uelsket, lat, fordrukken. Han elsker Camilla, men forstår raskt at den eneste måten å få hennes oppmerksomhet på, er å snakke om Welhaven. Omvendt bruker Welhaven ham som budbringer – og da en etter hvert utro budbringer som holder tilbake brev, eller forfalsker dem.

«Vi har store hjerter, hun og jeg, store enestående hjerter (…) Og ditt hjerte vil vokse ved å løpe fra mitt hjerte til hennes hjerte og så tilbake igjen», sier Welhaven til Herre. Forholdet mellom de to minner om Nagel og Minutten. En ondsinnet Welhaven tvinger Herre til de mest nedverdigende ting, for å se hvor langt Herre er villig til å gå i sin klovnaktige uselviskhet. Herres forhold til kvinner er problematisk.

Tilbedelsen av Camilla blir satt opp mot hans fryktelige behandling av andre kvinner, blant annet en voldtekt.

Klisjéaktig Wergeland

En utfordring for denne type fortelling er at leserne kjenner utfallet på forhånd. Dahl har en språklig intensitet som veier opp for den manglende dynamikken i den gitte historien.

Her er vakre naturskildringer og mange beskrivelser, blant annet av en stusslig hovedstad. Wergeland har fått en underholdende, men litt klisjéaktig birolle:

Gale Wergeland med sine venner bestående av skitne, fordrukne, syfilitiske og tannløse bønder. Dette er Wergelands Nye Norge.

Ondsinnet og feig

Og så er det sjangeren: Fri diktning rundt historiske personer. Her skaper Dahl en litterær distanse som fungerer godt, og som gjør at det ikke blir overgrepsaktig intimiserende.

Dahl klarer likevel å forrykke bildet av den ulykkelige elskeren Welhaven vi kjenner fra skolens lesebok. I et riktignok tvetydige bilde blir Welhaven ondsinnet, selvopptatt, feig, hatefull, gjerrig og beregnende. En mann som gjerne bærer kisten i begravelsen til Herres elskede lillesøster – vel vitende om at han har Camilla som beundrende vitne til at den store dikter bærer den lille likkisten på sine sterke skuldrer.