19 HOVEDPERSONER: En ingeniør i den russiske hæren er blant de 19 hovedpersonene i Peter Englunds bok om første verdenskrig. Her er det russiske skuespillere som gjenskaper en kampscene fra krigen i St. Petersburg. Foto: SCANPIX / REUTERS/Alexander Demianchuk
19 HOVEDPERSONER: En ingeniør i den russiske hæren er blant de 19 hovedpersonene i Peter Englunds bok om første verdenskrig. Her er det russiske skuespillere som gjenskaper en kampscene fra krigen i St. Petersburg. Foto: SCANPIX / REUTERS/Alexander DemianchukVis mer

Skaper nærhet til katastrofen

Vi anmelder to nye Peter Englund-bøker.

Ukas bokanmeldelser

BOK: Som fagmann beveger Peter Englund seg uanstrengt gjennom de forskjelligste faser i historien. Samtidig som hans bok om dronning Kristina (1626-1689) utgis på norsk, er han aktuell i Sverige med «Stridens skönhet och sorg», en bred skildring av første verdenskrig.

Begge disse temaene er velkjente for den som har lest Englunds bøker. 1600-tallet har han viet stor plass i flere bøker, og første verdenskrigs skyttergraver oppsøkte han i essayet «Vi gör en ny värld» i boka «Brev från nollpunkten».

Englunds tilnærming til historien er en slags new journalism i vitenskapelig format, en bruk av kildene som trekker fram individet som representant for den store sammenhengen i vår felles fortid.

Tro mot kildene
Men han gjør dette uten å gå på akkord med kildene. Selv om han skriver i en form som kan oppfattes som «skjønnlitterær», er alt som står nedtegnet bygd på dokumenter; brev, rapporter, dagbøker, arkiver, reportasje. Boka «Stridens skönhet och sorg» fungerer nærmest som en kollektivroman med 19 hovedpersoner, fra en tysk skolejente på 12 år til en belgisk pilot, fra en ingeniør i den russiske hæren til en italiensk alpejeger. De forskjelligste tilfeldigheter fører disse menneskene inn i krigens stormvirvler, enten de er blitt sykesøstre, kavalerister, eventyrere eller sjømenn. Englunds anliggende er ikke å skrive historien om første verdenskrig, men å belyse denne avgjørende katastrofen gjennom temperament og følelser hos en utvalgt gruppe mennesker som opplevde den.

TV-teknikk
Boka er illustrert og er kronologisk bygd opp. Den kryssklipper fra person til person gjennom 212 korte kapitler, omtrent som en enorm TV-reportasje. Kapitlene har titler som «Andrej Lobanov-Rostovskij försover sig i närheten av Tjalpi», «Florence Farmborough följer en räd i trakten av Tjertovitse», «Paolo Monelli dricker konjak och väntar på nyheter» eller «Edward Mousley skriver en sonett på en höjd ovanför Bursa». Altså tilsynelatende bagatellmessige situasjoner, som likevel går opp i helheten, lik et utall av fortellinger i et enormt puslespill av beretninger. Strålende skildret, som her, der Elfriede Kuhr lørdag 17. augus 1918 står foran senga til et dødt, seks måneder gammelt barn:

«När hun nu står och betraktar kroppen stiger plötsligt et svakt ljud ur sängen. Det låter som ett dämpat och lågt brummande, pulserande, ibland högre, ibland svagare, ibland inte alls. Förbryllad böjer sig Elfriede fram. Ja, det kommer från... sängen? Nej, hon tittar, lyssnar — och inser til sin fasa att ljudet kommer från... den döde pojken. Tänk om han på något vis vaknat till liv igen? Ljudet skulle vara från hans små lungor. Hon böjer sig än längre fram, och, ja, det stiger liksom ur hans halvöppna mun. Han försöker andas!

Hon bemannar sig, tar i och tvingar upp gossens käkar för att ge honom luft. Och hon ryggar omedelbart tilbaka. Ur pojkens mun kryper en stor spyfluga.»

Detaljer og nærhet
Englund bygger på Kuhrs erindringer fra krigen, men formulerer selv hendelsen og skaper dramaturgien rundt denne episoden. Historien kommer nærmere gjennom detaljene, som Englund gang på gang legger vekt på når han skildrer omgivelser, landskap, rom, mennesker. En fascinerende metode som gjør det motsatte av å skape avstand til historien.

I motsetning til den 631 sider lange boka om første verdenskrig, er Englunds biografi over dronning Kristina en kort fortelling, bare 212 sider, strukturert i 83 kapitler, ifølge forfatteren selv etter modell av den romerske historikeren Livius. Kapitlene er mindre innlevde enn de er i «Stridens skönhet och sorg» og refererer mer til hovedkildene, ikke minst til dronning Kristinas egne skrifter og brev. Boka er skrevet på oppdrag, og speiler Englunds vilje til å skape en personlig versjon av et tema som fra før av er velkjent, ikke bare fra en rekke bøker, men fra den kjente spillefilmen med Greta Garbo i hovedrollen, som også er referert til (og kritisert) i teksten.

Siterer dronningen
Gustav Adolfs datter Kristina var en fascinerende dame. Som 18-åring ble hun svensk dronning. Hun møtte tidas store skikkelser, blant dem filosofen Descartes, hun abdiserte etter ti år på tronen og reiste omkring i Europa der hun stadig søkte makt og posisjoner. Hun var fascinert av teater (et dramaturgisk poeng Englund benytter seg av) og skrev mye, blant annet sine maksimer og sin selvbiografi — inntil hun døde og ble gravlagt, dekket av den sølvmasken som har gitt boka dens tittel. Englund lar dronningen selv stå fram i flere store sitatutdrag.

Men først og fremst setter han dronning Kristina inn i hennes egen tid, i refleksjoner om hvordan hun dels var en representant for 1600-tallets trender, enten det gjaldt religion eller seksualitet, dels var et unntak fra dem. Boka er ytterst leseverdig, et både nøkternt og poetisk glimt av en tid som i alt sitt kaos er gjenkjennelig. Og kanskje dette er det store målet for Peter Englund: At vi gjennom historien bedre skal forstå både oss selv og vår egen tid.

LES OGSÅ: Disse bøkene selger best akkurat nå
Flere bokanmeldelser
Dagbladet.no/litteratur