Skaper seg ikke mer

15 år gammel forelsket han seg i en kamerat. I fjor fortalte han mamma at han var skeiv. Denne uka deltar Steinar Sørum for første gang som åpen homse på Skeive Dager i Oslo.

«Mamma, du vet hva Richard Chamberlain er, ikke sant? Sånn er jeg også».

Så var det sagt, katten var sluppet ut av sekken og det var ingen vei tilbake.

- Det føltes rart. Jeg grua meg veldig til å si det, og trodde at det skulle bli skikkelig oppstyr. Men mamma forsto, og tok det pent. Lillebroren min synes faktisk at det var kult at jeg er annerledes, forteller Steinar Sørum.

Det var like før jul i fjor at han bestemte seg for å avsløre sin dypeste hemmlighet. En artikkel om en homse i lokalavisa var det siste dyttet..

- JEG HAR VISST DET siden puberteten, men jeg håpet at det ikke var sant. Jeg prøvde å lese pornoblader og være sammen med jenter, men alt var helt feil.

I ungdomsårene bodde Steinar i en liten by i Sverige. Han spilte fotball og hadde mange gode kamerater, men fortalte aldri hva han egentlig følte.

- Jeg så hvor kjipt de få åpne homsene hadde det. De ble utstøtt og dårlig behandlet. Selv om jeg visste at jeg tente på gutter, hadde jeg likevel sex med jenter. Det var grusomt, men jeg hadde et desperat håp om at jeg kunne bli kurert, og bli som alle andre.

På Oslos beste vestkant er det vorspiel for ungdomsgruppa i LLH (Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring). Homofestivalen Skeive Dager arrangerer en egen ungdomsfest, og før showet begynner skal hår farges og negler lakkes. På bordet står frukt og snacks i alle varianter, og gutta har med øl og vin. I stua stønner Madonna, på kjøkkenet diskuteres homofesten i Stockholm og snart er det tid for stumpe sigarettene og komme seg nedover til sentrum.

- SWEETS FOR THE SWEET, sier Øystein og vifter kokett med øyevippene. Han er nitten år og forelsket.

- Det er bare så herlig, og han er bare såå skjønn. Han er min aller første kjæreste, og dette har vært de mest fantastiske dagene i mitt liv. Vi ble sammen på seminaret for en uke siden, hviner han teatralsk. Homsene har nettopp vært på seminar om sikker sex, og har snakket om identitet og seksualitet.

- Ikke alle på kurset har kommet ut av skapet, så vi utveksler erfaringer om det å stå fram. Vi gir råd og støtter hverandre, sier Arne-Harald Hanssen.

Han er informasjonskonsulent i Helseutvalget, og har jobbet med unge homser i ni år. Informasjon om hiv og aids står selvfølgelig i fokus.

- Det snakkes for lite om sykdom i miljøet. For mange homser er hiv det samme som å tro på Gud, den er usynlig og ikke-eksisterende, forklarer han.

Mange unge homser som lever skjult, tar sine første famlende skritt mot homsemiljøet på gutterommet via internett. Å prate med andre om sin legning er en stor barriere å bryte.

- DET ER MANGE USIKRE GUTTER på nettet, og for dem føles det trygt å være anonym før de tar kontakt med miljøet, forteller Steinar.

Han traff sin første kjæreste på IRC, en pratekanal på Internett.

- Vi møttes på Coco Chalet og snakket i flere timer. Vi ble skikkelig godt kjent før vi ble sammen. Det er slutt nå, og jeg savner en fast kjæreste. Det er vanskelig å treffe noen på byen. Miljøet kan være veldig overfladisk og sexfiksert. Jeg har dårlige erfaringer med flyktige «one night stands», det blir altfor kynisk og likegyldig. Såkalte «darkrooms» og saunaer synes jeg er motbydelig- man bør kjenne hverandre før man har sex, mener han.

Men det er mange homser som ikke tør å fortelle om sin legning. Knut kommer fra en liten vestlandsbygd, et sted hvor pietismen råder, og det å være homofil er helt utenkelig.

- Jeg kunne ikke leve der. Det var valget mellom og gå til grunne eller flytte til Oslo. Jeg flytta, forteller han. I miljøet er han åpen og tilfreds, men hjemme i bygda begynner mor og mase om barnebarn. Hvordan han skal fortelle henne sannheten, vet han ikke. Redselen for kalde skuldre er større enn ønsket om å fortelle. Ennå.

JAAAAA! hyles det unisont fra jentene på Potpurriet når Håvard Flo scorer Norges første og eneste mål i VM-kampen mot Skottland. Lesbestedet «Potta» er sannsynligvis det eneste stedet i Norge med et klart flertall av kvinner benket foran storskjermen. Det er ikke uten grunn at Skeive Dager arrangerer fotballfest akkurat her.

- HOMSER LIKER IKKE FOTBALL. Men de har sitt eget håndball-lag, forklarer Steinar. Han er en av de få i miljøet som engasjerer seg i VM, og som har spilt fotball selv.

- Da jeg begynte å vanke i miljøet og ble kjent med folk sa jeg: «Jeg har én god og én dårlig nyhet. Den gode er at jeg er homse, den dårlige at jeg liker fotball». Kompisene mine kødder mye med det ennå, smiler han.

Det er ikke bare fest og parade som trekker homser fra fjern og nær til Oslo i disse dager. Skeive filmer er også en viktig del av festivalen. Ellers i året er heterofil kjærlighet tema på alle landets kinoer. Denne uka vises filmer med homofil og lesbisk kjærlighet.

Filmen «I think I do» er et kjærlighetsdrama om to kompiser som forelsker seg i hverandre, men ikke tør innrømme det før i siste scene.

- Jeg kjente meg igjen i filmen. Det er viktig å se filmer som handler om oss, sier Steinar på vei ut fra den mørke kinosalen på Filmens Hus.

- I 15- 16 års alderen forelsket jeg meg i en kamerat. Jeg turde aldri å si det, men prøvde å få kontakt uten å bli avslørt. Det endte selvfølgelig ikke så lykkelig som i filmen, og jeg hadde kjærlighetssorg lenge, forteller Steinar.

Bånn ærlig. Han har ikke lenger noe å skjule, og det er bare én ting han angrer på:

- At jeg ikke sto fram tidligere. Nå har jeg det bra med meg selv, og det er bittert å tenke på alle åra som har gått tapt.

Noe av det tapte skal han forsøke å ta igjen under homoparaden opp Karl Johan i morgen kveld.

UT AV SKAPET: Denne uka deltar Steinar Sørum for første gang som åpen homse på Skeive Dager i Oslo.