DEBATT

Skaper velferdsstaten ensomhet?

Velferdsstaten er noe av det mest fantastiske menneskeheten har fått til. Likevel kan det være en fare for at den blir så omfattende at mennesker ikke lenger trenger hverandre.

DØR ALENE: Bak denne døra lå en 86 år gammel kvinne død på sofaen i sju måneder før hun ble funnet. Først da husleia uteble, banket det på døra. Foto: Jeanette Landfald/Dagbladet.
DØR ALENE: Bak denne døra lå en 86 år gammel kvinne død på sofaen i sju måneder før hun ble funnet. Først da husleia uteble, banket det på døra. Foto: Jeanette Landfald/Dagbladet. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Kan det tenkes at en velferdsstat som blir for omfattende, skaper mindre velferd og ikke mer? Det er et spørsmål en sitter igjen med etter å ha sett filmen The Swedish Theory of Love.

I dokumentarfilmen, laget av svensk-italieneren Erik Gandini, tas det utgangspunkt i 1970-tallets svenske familiepolitikk der målet var et samfunn hvor alle voksne mennesker skulle være økonomisk uavhengig av sine slektninger. Eller som Olof Palme sa det: samfunnet skulle skape uavhengige individer.

I Sverige bor i dag halvparten av befolkningen alene, og det sies å være det landet i verden der flest mennesker bor alene med det resultatet at én av fire også dør alene. I filmen blir vi med inn i leiligheter der mennesker har ligget døde i måneder og år – uten at noen har savnet dem.

Vi får også servert et tankevekkende intervju med kjente sosiologen Zygmunt Bauman.

- Lykke er ikke det samme som et liv uten bekymringer, lykke er å overkomme utfordringer, sier han. Og når velferdsstaten tar over, forsvinner mange av utfordringene som skaper lykken, er hans tese.

Gjennom en svensk lege får vi oppleve nettopp et slikt samfunn der utfordringene står i kø og velferdsstaten er fraværende. Den svenske legen har funnet lykken i Etiopia. Der har han blitt en del av et fellesskap og bruker sine kunnskaper og evner til glede for lokalbefolkningen. Påstanden i filmen er at menneskene her er lykkeligere fordi de lever i forpliktende fellesskap der kollektiv kommer foran individ. I den vestlige verden legger vi vekt på nettopp det motsatte: at individ kommer foran gruppe, vi er i mindre grad villige til å ofre oss på kollektivets vegne.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer