Skarpe essays om gleden ved å ødelegge

Skarpe funderinger som bryter ned motsetninger etter 11/9.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Det er mulig du allerede har glemt det, men også du har skyld i at to fly styrtet inn i World Trade Center for nøyaktig fem år siden i dag og drepte 2595 mennesker i tillegg til passasjerene og noen hjemløse.

Kanskje ikke akkurat du, men noen av oss. I hvert fall den norske amerikaneren John Erik Riley. 11. september 2001 var dagen han møtte seg selv i døra. Han, og mange andre som vokste opp på 1970- og 80-tallet, er fascinert av populærkultur som tematiserer den totale ødeleggelsen der det destruktive fungerer som en renselse, noe som får verden på rett spor, «som nullstiller alt».

Språkløsheten

Den amerikanske tenåringen Charles Bishop stjal 5. januar 2002 et Cessna-fly og styrtet det inn i Bank of America-bygget i Tampa, Florida. Han ville kopiere al-Qaida, fordi han mente at noe var fundamentalt råttent i verdens mest skinnhellige demokrati.

Trolig var han mentalt ustabil, men, skriver Riley, det er mange, altfor mange, som er misfornøyde, fryktsomme, aggressive, deprimerte.

«Det finnes et sinne i Europa og USA, et rettmessig sådan, som er i ferd med å utvikle seg i farlig retning», skriver Riley.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer