TØFFERE TALE: Erna Solberg
TØFFERE TALE: Erna SolbergVis mer

Skarpere tone i nord

Pragmatisme og tydelighet er best.

Meninger

På kort tid har regjeringen foretatt flere grep som varsler en skarpere og mer til stedeværende norsk rolle i nordområdene. I den sivile sektoren har regjeringen gitt grønt lys for et kriselån på en halv milliard kroner for å redde Store Norske Spitsbergen Kulkompani på Svalbard. Et slikt subsidielån er helt i strid med hva som er den næringspolitikk de blå ellers står for. Men her dreier det seg om noe mer og noe større. Skal  Norge hevde sin suverenitet på øygruppa, er ikke Svalbardtraktaten tilstrekkelig. En omfattende og synlig tilstedeværelse må til, og Store Norske er ennå en helt sentral del av Svalbardsamfunnet. Da viker både økonomiske og miljømessige argumenter for sikkerhetspolitiske og nasjonale interesser.

Den russiske visestatsministeren Dmitrij Rogozin besøk på Svalbard forrige helg ble oppfattet som en provokasjon og en bekreftelse på at Russland demonstrerer sine ambisjoner i nord. På Høyres landsmøte la statsminister Erna Solberg stor vekt på den negative utviklingen i Russland i sin tale. Hun fulgte opp med mer enn ord. Regjeringen satser nå nesten seks milliarder kroner på oppgradering og vedlikehold av stridsvogner, kampluftvern, flyplasser og vedlikehold av ubåtflåten. Fremover ligger investeringer i nye kampfly på rundt 70 milliarder. Nye ubåter kan få en regning på opp mot 30 milliarder.

Den kalde krigen skapte presedens for at et lite land som Norge alltid skal vise samhold og politisk bredde i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Uenighet skal helst ikke vises fram. Denne tradisjonen står fremdeles i veien for en bred og meningsfylt offentlig debatt om forsvaret og forholdet til den russiske stormakten. Tida er moden for å bryte den. Gjennom tjue år ble vårt invasjonsforsvar nedbygd og erstattet med et innsatsforsvar som for en stor del var tilpasset krigføring utenfor Norges grenser. Den økte spenningen langs Russlands grenser innebærer at vår nasjonale forsvarsevne er blitt viktigere. Som statsministeren forsiktig sa det: Norge har en forsvarsevne, men den er ikke god nok.

I hele etterkrigstida har Norges forhold til Sovjetunionen og Russland bygd på tydelig markering av norske interesser, forutsigbarhet og pragmatisme. Denne politikken har tjent oss godt og bør fremdeles være grunnlaget for vårt forhold til naboen i øst.