Skarpt og kritisk

Knapt, skarpt og godt fra Fræna.

BOK: Det blir hevdet at forfatterskoler kan ha en tendens til å skape flink, men likegyldig litteratur. Skolene gis også et visst ansvar for en mangel på politisk engasjement i det litterære miljø, som i noen tiår har blitt dominert av det som spissformulert kalles navlebeskuende jeg-litteratur.

Lars Petter Sveen gikk ut av skrivekunstakademiet i 2007. Hans novelledebut er i så måte et unntak, og viser at noe er i ferd med å skje med den yngre generasjonens politiske engasjement.

Uhygge og hat

Sveens tolv noveller er svært lite spektakulære både i stil, tematikk og setting. De er lagt til Fræna, et tettsted i bibelbeltet på Vestlandet. Sveen er selv født der, og det er et nokså uhyggelig sted skal vi tro noen av novellene hans. De viser hvor mye som kan ligge skjult av hat og hevn og sorg på et bitte lite sted som Fræna. Tittelnovellen er symptomatisk nok om en som kommer seg vekk derfra.

Boka åpner med et Stoltenberg-sitat: «Vi skal vise dem at det nytter.» Ironien i sitatet kommer best fram i «Kandidaten», som handler om en ung og fremadstormende politisk strateg og kyniker. Han bruker et lite barns trafikkdød for å jukse fram sin ordfører kandidat. I en annen fortelling arrangerer Fræna Folkeparti et fakkeltog mot ordføreren som vil rive kulturhuset til fordel for et Asylmottak. «Sveen er verken opplagt politisk korrekt eller ukorrekt. Han viser motsetningene innenfra. Hvor mye historie og fortid som kan ligge i noe så stusslig som kulturhus fra syttitallet. Novellen ender med at ordføreren står i brann.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mørk oppvekst

«Elva» handler også om fremmedfrykt. Om han som tok opp jakten på «svartingen» som kastet stein. En jakt som ikke stoppet før de kom til elva. Mange av de egentlig realistiske novellene har surrealistiske innslag. Det fungerer overraskende godt. «Søner» handler om de to som sitter og venter på faren som skal komme hjem fra fiske. De vil ta hevn for en svart barndom. I stedet kommer presten med beskjed om at båten har gått ned. Likevel kommer faren etter hvert, muligens som gjenferd.

«Vi fekk eit barn sist haust…Vi hadde barnet i fire måneder.» Slik åpner en enkel og rystende fortelling om en far som drives til vanvidd i sorgen over å miste et barn.

Enkle grep

Like tragisk er «Falle frå kvarandre». Om unggutten som sitter i rullestol etter en trafikkulykke, der kameraten døde. Hele bygda mener han som sjåfør ikke fikk straff nok. Som om ikke bena er straff nok, tenker unggutten, som også refses fordi han ikke eier skam i livet. Hva er skam, undrer unggutten, med den knappe refleksive skarphet som gjennomsyrer novellesamlingen.

Sveen er en god novellist. Han setter handlingen med knappe ordelag. I fortellingen om mannen hvis samboer er gravid, skaper han en katastrofefølelse gjennom enkle grep. Her en ungdomsvenninne som er vendt hjem. På en tilforlatelig måte får han til en novellistisk åpen avslutning. «Livet mitt var på veg inn i ei fase som ikkje hadde nokon lukkelig utgang.»