AVISPARODI: Den britiske journalisten Tom Rachmans bok om en parodisk avis er en nytelse å lese. Foto: SCANPIX
AVISPARODI: Den britiske journalisten Tom Rachmans bok om en parodisk avis er en nytelse å lese. Foto: SCANPIXVis mer

Skarpt og vittig om et nokså begredelig yrke

Tom Rachmans roman gir et skakt blikk på nyhetene.

ANMELDELSE: Den britiske journalisten Tom Rachmans debutroman «Siste nytt» forteller om en internasjonal avis, med base i Roma.

Det vil si — en roman er det strengt tatt ikke. Boka er satt sammen av fortellinger om de ulike personene med tilknytning til avisa, som ble startet i 1953 av styrtrike Cyrus Otts. Otts eneste motiv var kjærlighet til en kvinne som han ansetter som redaktør.  

Nekrologskribent
Underskuddsfenomenet av en avis holder seg så vidt flytende i tiår etter tiår. De ansatte har alle karrierer på hell. Som den makelige nekrologskribenten Arthur Gopal, hvis overordnede mål er å få noe på trykk så sjeldent som mulig, og snike seg unna når ingen ser ham. Og korrektursjef Cohen, språkpedant med klisterhjerne full av de mest obskure fakta.

Mens avisas unge Kairokorrespondent innleder og avslutter sin korte karriere med et «fem på gata», der han spør om hva kvinner i burka mener om terrorisme, seksuell frihet og om de har lesbisk erfaring.

Skarpt og vittig om et nokså begredelig yrke

Det er en vanskelig bok å anmelde. Vanskelig fordi tematikken liksom er litt fjern, og gjengivelsen av den derfor virker nokså fjåset. Mens den på sin skarpe måte slentrer innom ulike temaer og karakterer med både vidd og tyngde: Et fleipete kynisk morgenmøte om hvordan de skal dekke Saddams henrettelse. Et «Ta deg et sidesprang du også, da vel, så er vi skuls», når den ambisiøse redaktøren Kathleen avslører at mannen er utro.  

Verdensbegivenheter
Fremfor alt gir «Siste nytt» et skakt blikk på verdensbegivenhetene. Den viser hvor fort siste nytt blir gammelt nytt, og sensasjonelle historiske begivenheter raskt blir små.

Vist blant annet gjennom min favorittfortelling. Den handler om en virkelighetsfjern ambassadørfrue som kun følger verden gjennom den obskure internasjonale avisa. Hun leser den som en roman, fra a til å, og hun leser langsomt. I 2007 holder hun på med årgangen fra 1993, og «Da 90-årene forløp utenfor, begynte hun så vidt å gjøre seg kjent med Ronald Reagan. Da flyene traff tvillingtårnene, var hun vitne til at Sovjetunionen kollapset.»

Og så er det jo sånn da, at Rachman - gjennom oversetteren Ofstad — er så god til å formulere seg, at bare språket i seg selv gjør boka til en nytelse å lese.