Skate or die

De svenske punkerne i Millencollin er halvguder overalt der det finnes et skateboard.

VI ER PÅ BRIXTON ACADEMY i London. På scenen står fire svensker og hamrer ut fort-fort skatepunk og hardcore i krysningen mellom det rabiate og dansbare. Kidsa i skate-uniform surfer bølgevant over hverandres hoder. Lue- og tatoveringstettheten er stor. Meningheten har kommet for å høre Millencollin.

- Punk- og skateattityden er den samme. Å skate er ikke trening. Du har ingen trener. Du gjør alt sjøl. Alle kompisene skatet og spilte i band. Så da vi startet var settingen klar. Det er ingen som bestemmer over oss. Vi har ingen manager. Vi har vel aldri tenkt over annet enn å få bandet til å fungere. Sånn vil vi ha det, forklarer gitarist Mathias Färm.

VI SITTER I ET SLITENT og trist rom bak scenen. Mathias prater om hjembyen Vrebro. Han har tatovert våpenskjoldet på overarmen. Vi snakker om Vans, som har laget en Millencollin-sko. Jeg får vite at bandnavnet er en omskriving av skatetrikset Melancholy. Navnet betyr visst ingenting - bortsett fra koblingen til skatemiljøet. Mathias og kollegane Nikola, Erik og Larzon turnerer med sin femte skive. «Home From Home» er punkrock i bredt format.

- Det er viktig å være open minded. Nå hører jeg på alt mulig. Pop og rock tar mer og mer over for punken. Det er kult, fordi jeg vil utvikle meg mer som musiker. Vi håndterer ikke instrumentene så jækla mye bedre. Men vi er blitt smartere når vi skriver låtene.

KONSERTER ER EN STOR del av Millencollins liv. Nå selger de ut scene etter scene.

- Men vi sitter ikke og drikker champagne.

- Hvorfor ikke?

- Det er et jävla slavliv . Det er spilling, fylla, bakfylla, 20 timer i buss, kebab og på\'n igjen. Men når du kommer hjem og får roet deg, så husker du: Faen så fint vi hadde det her og der. For eksempel på Quart.

RULLEBRETTHELTER: Svenske Millencollin gjør fortsatt stor suksess blant skatere og andre kule mennesker i bybildet.