Skatebård

Litt fint, litt kjedelig.

CD: Det er ikke mye Side Brok over Skatebårds soloalbum. Ikke bare er Torstein Hyls fistelrap forsvunnet, men det er også det bondefrodige gnikkgnukk-lydbildet som har preget heimstadrappernes to album. Inspirert av åttitallssynth, Giorgio Moroder og alt som er kjølig, kaldt og følelsesløst, består «Midnight Magic» av avmålte elektronikalåter som glir inn i hverandre som kvikksølvdråper. Den åpenbare Kraftwerk-kopismen på «Never Forget Who You Are» og nittitallsklubbgrepene til «Boyvox» skaper en vibb av Berlin, lakk og lær, samtidig som det småpene sistesporet «Ut i Naturen» er frodig og Røyksopp-optimistisk. For Skatebård er det åpenbart viktigere med følelser enn fremdrift, og melodilinjene repeteres i det uendelige. Til tider er det stemningsskapende, andre ganger føles det dessverre som å stirre inn i skjermspareren på en datamaskin.