Skatt på arbeidsplasser

Formuesskatten: Regjeringen har bestemt seg for å ta milliardærene. I sitt korstog bryr finansminister Kristin Halvorsen seg lite om at hun tramper på og stigmatiserer mange norske småbedrifter. De blir hengt ut som grådige og lite solidariske. Med sin ensidige retorikk skaper hun et vrangbilde av virkeligheten for småbedriftene. Taperne er småbedriftene og arbeidsplassene.

Småbedriftene er Norges verdiskapingsryggrad. 99 prosent av alle norske bedrifter er små og står for 60 prosent av sysselsettingen i landet. Langt over halvparten av disse er familiebedrifter, eiet av aktive eiere med helt vanlige inntekter.

En av hovedgrunnene til at man starter en bedrift, og dermed blir eier i eget selskap, er en iver etter å lykkes. En drøm om å leve av sitt eget selskap og med det skape arbeidsplasser, og bidra til verdiskaping i samfunnet. Dette medfører lange arbeidsdager, samt ofte stor risiko ved å investere sparepenger i eget selskap.

Aktive småbedriftseiere opplever ofte verdien på sitt selskap som «monopolpenger». En mindre familiebedrift består av verdier som ikke kan sammenlignes med penger i bank eller likvide aksjer på børs. Visste du at formuesskatten beregnes av driftsmidler, maskiner, eiendom og inventar som er nødvendig for å opprettholde bedriftens eksistens? Eller har du latt deg forvirre av finansministeren fordummende forsøk på å få dette til å høres ut som en «milliardærskatt»?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Formuesskatten må døpes om, slik at folk forstår hvem som først og fremst rammes av en slik skatt. Navnet formuesskatt får folk til å tro at skatten har til hensyn å ramme de virkelig rike i Norge. Flere politikere blåser i det faktum at 360 000 personer som betaler formuesskatt har sine verdier i egne bedrifter. Disse sørger for arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet.

Det verste med formueskatten er at den må betales uavhengig av inntjening og overskudd. De fleste må ta pengene fra bedriftens kapital i form av utbytte, om man er så heldig å ha et overskudd. De som ikke kan ta utbytte må enten låne eller selge eierandeler i bedriften eller verdier i bedriften.

Med dagens regime er skattepresset økt ytterligere, senest ved statsbudsjettet for 2009 som i mitt tilfelle doblet formuesskatten. Jeg har ingen andre alternativer enn å ta penger ut av bedriften for denne skatten også, som kommer i tillegg til alle andre skatter og avgifter som min bedrift må dekke.

Et smartere skatteregime må innføres. Skattelegg løpende inntekter og overskudd i bedriftene. Ikke eierskapet. Utbytteskatt var en akseptabel skatteløsning da den ble innført, forutsatt at formuesskatten ble fjernet samtidig. Dette skjedde ikke. I stedet fikk vi både utbytteskatt og formuesskatt – noe som økte skattebelastningen enormt på bedriften. Fjern skatten på arbeidende kapital i bedriftene. Dette vil i det minste sikre at bedriftene blir skjermet for kapitaltømming.

Norge trenger et mangfold av bedriftseiere. For å opprettholde de arbeidsplassene vi har og skape nye innovative bedrifter. I en nasjon der eldrebølgen tiltar, og antall mottakere av velferdsgoder vokser kraftig, må vi styrke det private næringsliv for å finansiere et godt velferdssamfunn. Et samfunn der det er lønnsomt å skape verdier.

Kristin Halvorsen hevder formueskatten er en viktig sosial skatt for at rike mennesker ikke skal «surfe» gratis på velferdsstaten Norge. Dette høres jo fornuftig nok ut, hadde skatten bare rammet denne gruppen. Sannheten er at den også rammer de uten pengebinge, der pengene må tas ut av egen bedrift og med dette hindrer økonomisk vekst og opprettelse av nye arbeidsplasser.

Vi aktive småbedriftseiere vil ikke, og har ikke, anledning til å pakke snippesken og flagge ut. Vårt alternativ er enten å selge eller legge ned. Vi behøver et flertall i Norge som ser seg tjent med å holde bedrifter og arbeidsplasser på norske hender, og et flertall blant politikeren som forstår og mener det samme. Jeg håper vi får et slikt flertall etter 14. september i år.