KREVES FOR MOMS: Kilden teater- og konserthus i Kristiansand ble offisielt åpnet i januar 2012. Foto: Erling Slyngstad Hægeland / Dagbladet
KREVES FOR MOMS: Kilden teater- og konserthus i Kristiansand ble offisielt åpnet i januar 2012. Foto: Erling Slyngstad Hægeland / DagbladetVis mer

Skatteetatens kulturrøveri

Dersom skatteetaten skal sette rammene for norsk kulturpolitikk, får vi et fattigere kulturliv.

Meninger

Ifølge skatteetatens kulturforståelse er operaproduksjon og symfoniorkestre i konkurranse med festivaler og studenthus. Derfor krever de å få tilbakebetalt 550 millioner kroner i momskompensasjon fra Kilden i Kristiansand og Stavanger Konserthus fordi de mener beløpet er ulovlig statsstøtte. Dette vil få dramatiske konsekvenser for det lokale kulturlivet i nærmere 60 norske kommuner.

Da Kilden Teater og Konserthus og Stavanger Konserthus ble vedtatt bygget, fikk begge byggene statsstøtte. Momskompensasjon var en del av finansieringsplanen som lå til grunn for Kulturdepartementets og Stortingets støtte.

Det er denne momskompensasjonen Skatteetaten nå ønsker tilbakebetalt. Kilden fikk til sammen 408 millioner i støtte og har nå fått et krav om å betale tilbake momskompensasjon på nesten 300 millioner kroner. Stavanger Konserthus fikk på sin side 250 millioner kroner i statsstøtte, og omtrent samme beløp i momskompensasjon. Tilbakebetalingskravet er på 256 millioner kroner. Staten gir - og Skatteetaten tar tilbake.

Det må smerte for Kulturdepartementet å være tilskuer til at tilskuddene til kulturformål nå trekkes tilbake.

Bakgrunnen for kravet er at norske myndigheter i 2008 endret loven om momskompensasjon for at regelverket skulle være i tråd med EØS-avtalen. Regjeringen Stoltenberg ga den gang inntrykk av at regelendringen bare «i meget beskjedent omfang» ville berøre kommunene. Reglene skulle bringes i overensstemmelse med EØS-retten, men ikke gå lenger enn det som var nødvendig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den økonomiske konsekvensen av endringen ble antatt å være mellom 10 og 20 millioner kroner. I Stortingets behandling av lovendringen ble kultur brukt som et eksempel på et område som ikke ville bli rammet.

Slik ble det ikke. Konsulent- og advokatfirmaet EY har beregnet at dersom skatteetatens forståelse av regelverket blir stående, vil dette bety et potensielt tilbakebetalingskrav på mellom 3,2 og 3,3 milliarder kroner, bare for boliger og kulturhus eid av kommuner.

Skatteetatens tolkning av regelendringen er åpenbart ikke i tråd med det som har vært Stortingets intensjon.

Én av årsakene er at Skatteetaten elegant har hoppet bukk over hele bakgrunnen for regelendringen, nemlig å få et regelverk som var i overensstemmelse med EØS-retten. EØS-regelverket skal først og fremst hindre at offentlig støtte påvirker samhandelen mellom land, altså om statsstøtten påvirker på tvers av landegrensene innad i EØS og EU. Skatteetaten mener imidlertid at de ikke skal ta hensyn til dette.

Skatteetaten argumenterer heller for at kulturhusene er i konkurranse med lokale, regionale og til en viss grad nasjonale institusjoner - ikke på tvers av landegrensene. Argumentasjonen er ikke bare umusikalsk, men også ubegrunnet. Det er ingen private aktører i Kristiansand eller Stavanger som står klare til å produsere symfoniske konserter.

Regelendringen har framstått som krevende, også for Skatteetaten. I 2010 sa en representant fra Skatt Sør til Kommunal Rapport at «Det vil i høyeste grad være velkomment om Finansdepartementet kan avklare noe for oss.», to år etter at de formelt hadde bedt om en avklaring. Den gang svarte Finansdepartementet: «Det er en komplisert bestemmelse, og vi har ingen rettspraksis for hvor grensen skal gå for hva som er økonomisk aktivitet» - og mente at et svar ville foreligge fra departementet en måned senere. Det tok tre år til, og svaret var ikke til å bli klok av.

Av den grunn har også kommunene som byggherrer gjennom hele byggeprosessen hatt dialog med Skatteetaten om hvordan regelverket skulle forstås. Overraskelsen var derfor stor da momskravet kom - ferdig påført KID-nummer og med en måneds betalingsfrist.

Skatteetaten mener at vi fra og med 2008 skulle skjønt det de selv ventet fem år på at Finansdepartementet skulle avklare for dem. Et slikt krav har ingen rimelighet og må frafalles.

De siste ti årene har det vært gjennomført store investeringer i infrastruktur for kultur. Kulturlivet har gått fra å spille på grusbane til å spille på kunstgress. Når tiden nå er inne for å konsentrere seg om å skape og formidle kunst til alle, er spillereglene endret og budsjettene eventuelt redusert.

Det gjelder i Kristiansand og Stavanger, men også for et stort antall mindre kulturhus som er svært usikre på hvilke rammevilkår som nå gjelder.

Bare klagebehandlingen hittil har kostet oss det samme som oppsetning av et teaterstykke. Vi blir invitert til absurde diskusjoner og må føre bevis for noe som ikke er en kulturnasjon verdig: Bare den som kan overbevise Skattedirektoratet om at kunsten som skapes er av utelukkende lokal interesse og ellers bare har marginal betydning, har rett til kompensasjon.

Dersom Skatteetaten skal drive kulturpolitikk, blir det altså bare lokalrevy igjen.

Vi trenger en politisk avklaring, raskt.

Regjeringen har et stort handlingsrom og må gripe det i revidert nasjonalbudsjett. Gjennom å innføre såkalt kulturmoms på åtte prosent på konsert- og teaterbilletter, vil problemet være løst for framtida. Det nåværende problemet for oss som allerede har fått momskompensasjon kan løses ved at Skattedirektoratet frafaller krav som gjelder fram til i dag. Det har de mulighet til, for loven åpner opp for at Skatteetaten «kan» kreve tilbakebetaling, men den sier ikke at de «må».

Det er åpenbart at det ikke kan kreves inn avgift for noe staten selv ikke forstår og ikke ville.