SKATTEREFORM: Jonas Gahr Støre (Ap), Knut Arild Hareide (KrF) og de andre sentrum-venstre-partiene gjør lurt i å motsette seg skattekutt, skriver Aksel Braanen Sterri.
SKATTEREFORM: Jonas Gahr Støre (Ap), Knut Arild Hareide (KrF) og de andre sentrum-venstre-partiene gjør lurt i å motsette seg skattekutt, skriver Aksel Braanen Sterri.Vis mer

Skattefella

Skattereformen kan bli en real skattefelle for sentrum-venstre.

Kommentar

Datoen er satt for den ventede skattemeldinga. Regjeringa vil presentere forslag til ny skattereform samtidig som de legger fram statsbudsjettet 7. oktober. Tidspunktet begrunnes med at endringene må skje så fort som mulig for å bidra til omstillinga i norsk næringsliv.

Trolig vil regjeringa redusere selskapsskatten med to prosentpoeng, fra 27 til 25 prosent. For å sikre et symmetrisk skattesystem vil det sannsynligvis følges av et tilsvarende kutt i personskatten. Vi vil også se enda et kutt i formuesskatten.

Med oljekrisa og stigende arbeidsledighet som bakteppe er det fristende å sette alle kluter til. Økt oljepengebruk skal finansiere vedlikehold og skattereduksjoner skal styrke oss i konkurransen med utlandet.

Konkurransekraften er det sentrale argumentet for å kutte i selskapsskatten og det som gjør at den samler så bred støtte. Politisk er den en vinner fordi den ikke setter rike opp mot fattige, eller skattekutt mot velferd, men heller plasserer Norge mot røkla.

Både Scheel-utvalget og Menon-rapporten publisert tidligere i sommer gir god økonomifaglig støtte for en reduksjon i selskapsskatten.

Grunnen er enkel: Andre land har lavere skattesatser enn Norge, noe som antas å svekke viljen til å investere i norsk næringsliv. Skatten må ned for at avkastningen på kapitalen skal bli høy nok til at profittmaksimerende investorer skal prioritere Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Menon fastsetter den potensielle gevinsten i form av økte investeringer til nesten det dobbelte av kostnaden ved skattetapet.

Venstre og KrF ønsker, i likhet med regjeringspartiene, Arbeiderpartiet med på et bredt skatteforlik. Nylig publisert forskning tyder imidlertid på at både sentrum og venstre har gode grunner for å motsette seg den rørende enigheten.

Økonomene Alexander Ljungqvist og Michael Smolyansky viser nemlig at kutt i selskapsskatten ikke har noen positiv virkning på verken på arbeidsdeltakelsen eller inntektene de tre åra etter kuttene. Det eneste unntaket fra regelen er når økonomien er inne i en resesjon.

Dette er ikke en hvilken som helst studie. Forskningen, publisert som del av National Bureau of Economic Researchs artikkelserie, er en særdeles grundig studie av endringer i selskapsskatten på delstatsnivå i USA i perioden 1970 til 2010. Den tar høyde for flere av de vanlige innvendingene mot slike økonometriske studier.

For eksempel er det vanskelig å studere skattekuttenes virkninger, siden disse ofte er påvirket av andre forhold i økonomien som både påvirker at skattekuttene blir innført og som direkte påvirker virkningene vi studerer. Et annet problem er at vi av naturlige årsaker ikke kan sammenlikne resultatet med det som hadde skjedd i fravær av skatteendringen.

I denne studien greier imidlertid forskerne langt på vei å imøtekomme disse utfordringene, blant annet ved å sammenlikne endringer på både delstats- og fylkesnivå, og ved å følge endringene både før og etter skatteendringene skjer.

Det er et åpent spørsmål om vi vil se de samme resultatene her hjemme. Det er likevel forhold som tyder på det.

Kapitalen er trolig mer mobil mellom delstater i USA enn den er mellom land i Europa, noe som tilsier at vi burde se en større virkning av skattekutt der enn her hjemme. Den svake krona gjør også at det er gode tider for konkurranseutsatt næring.

Et stort problem for sentrum-venstre, er at skattekuttene kan vise seg vanskelig å reversere.

Det er et resultat av at interessegrupper og velgere gjerne foretrekker status quo. Men det skyldes også en skumlere økonomisk realitet. Den nevnte studien finner nemlig at skatteendringer ikke har samme virkning «begge veier».

Selv om skattekutt ikke har noen positiv virkning, har skatteøkninger en tydelig negativ virkning, både for arbeidsdeltakelsen og inntekten. Det kan derfor se ut som det kan bli en hard vei tilbake til økte skatter.

Skattereformen kan derfor vise seg å være en real skattefelle. Sentrum-venstre gjør lurt i å lytte til LO-økonom Stein Reegård, som i Klassekampen tar til orde for å vente med skattekuttene til vi trenger det.