Skatteforviklinger

Før kunne partiene gjenkjennes på sin skattepolitikk. Når alle gir skattelettelser, er det blitt vanskeligere. Men forskjellen er der, skriver Stein Aabø.

LETTELSER: For så, den 6. mai, en søndag i mai, kom det inn en sms fra «Jens» klokka 0945: «God morgen. Jeg har et viktig budskap om norsk økonomi i dag». Budskapet var skattelettelser, skriver Stein Aabø. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
LETTELSER: For så, den 6. mai, en søndag i mai, kom det inn en sms fra «Jens» klokka 0945: «God morgen. Jeg har et viktig budskap om norsk økonomi i dag». Budskapet var skattelettelser, skriver Stein Aabø. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer
Kommentar

Skattepolitikken tar forunderlige vendinger. Først angrep venstresida Høyre og Frp for å ville gi skattelettelser til dem som har mest fra før. Så angrep Høyre og Frp regjeringen for plutselig å gi skattelettelser selv, bitvis og i utide, til mange som har mye fra før.

Skattedebatter tar normalt utgangspunkt i de ulike blokkenes ideologi. Venstresida argumenterer mot å gi skattelettelser fordi det gir en urettferdig fordeling. Høyresida argumenterer for skattelettelser fordi det gir en verdi- og jobbskapende dynamikk som kommer alle til gode. Uansett pleier skattepolitikken å skille regjeringsalternativene fra hverandre.

Da utkastene til partiprogrammer viste at både Høyre og Frp ønsket å fjerne formuesskatten, var det duket for en klassisk konflikt. En fjerning av formuesskatten ville bety mest for de rikeste, men ikke noe for det store flertall som ikke betaler formuesskatt. Slik sett var det orden i rekkene. Høyresida kjempet en durabelig kamp for de mest formuende og for næringslivet, mens venstresida slåss for det store fellesskapet og den jevne skatteyter. Frp som er partiet for folk flest (som ikke betaler formuesskatt) forsøkte å smyge seg unna en uheldig profil og kuttet bemerkelsesverdig lite i formuesskatten i sitt alternative budsjett. Høyre derimot, gikk med rak rygg inn for å kutte drastisk i formuesskatten. Stereotypiene i det politiske landskap gjenvant sin styrke. Høyre viste igjen sin grenseløse omsorg for de bedrestilte. Ap og SV syntes at de bedrestilte har det godt nok og kjempet for mest mulig til allmuen. Men gallupene rikket seg knapt. Velgerne tygget drøv. Og verden viste seg ikke å være så enkel.

For så, den 6. mai, en søndag i mai, kom det inn en sms fra «Jens» klokka 0945: «God morgen. Jeg har et viktig budskap om norsk økonomi i dag». Budskapet var skattelettelser. Den rødgrønne regjeringen går inn for å senke selskapsskatten fra 28 prosent til 27 prosent. Mens Høyre satt i bakrus etter landsmøtefest, senket Jens skattene.

Dermed var rollene byttet. Ap, SV og Sp går inn for den mest iøynefallende endringen i bedriftsbeskatningen siden skattereformen av 1992 ble vedtatt. Samtidig beholder lønnstakere sin nettoskattesats på 28 prosent. Stoltenberg har antydet at det også kan komme lettelser i personbeskatningen. Uansett skal lettelsene dekkes inn. Det er forskjellen på de rødgrønn og de blå. Det skal de rødgrønne gjøre ved å utvide skattegrunnlaget. Det har gitt Høyres Jan Tore Sanner ammunisjon: «Hvem må betale mer i skatt når noen må betale mindre?»

Det får vi først svar på når det regjeringsutnevnte utvalget som skal se på skattesystemet, kommer med sine anbefalinger neste år. Målet er å komme fram til noe som gir like store inntekter til staten og samtidig er konkurransedyktig internasjonalt. Det har skjedd endringer i bedriftsbeskatningen i landene som omgir oss. Fra å ha ligget lavt med de 28 prosentene, ligger Norge nå høyt. Det kan på sikt føre til at investeringer kan gå andre steder enn til Norge. Internasjonale selskaper vil helst slippe å betale skatt og flytter dit den er lavest. Å redusere selskapsskatten med et prosentpoeng - til 27 - koster om lag 3 milliarder kroner for staten. Det håper Stoltenberg å få inn igjen ved å tette skattehull som multinasjonale selskaper benytter seg av. Spørsmålet er hvor lett det er. Store selskaper har råd til skattejurister, og verden er global.

Mens vi venter på utfallet av høstens stortingsvalg og Scheel-utvalgets anbefalinger, kan vi lese Fafo-rapporten «Nordisk skattepolitikk mot 2030», av Johan Christensen. Rapporten slår fast at skattenivået i Norden har sunket betydelig siden 2000, at fokuset i debatten har endret seg fra skattereform til skattekutt. Den viser også til internasjonale selskapers smarte skattetilpasning. Under en slik himmel vil de nordiske land slite med å få inn nok skatter til å holde seg med like gode offentlige velferdsordninger. Spørsmålet blir dermed: Hvordan skal Norge endre skattesystemet sitt for både å legge til rette for rettferdig fordeling, rikelig med arbeidsplasser og verdiskapning? Christensen antyder tre veier: Flytt deler av skatten på arbeid over på bolig. Fjern unntak på moms og reduserte momssatser. Bruk mer av grønne skatter.

Det vil utvide skattegrunnlaget og muligens kunne veie opp for lavere satser som rødgrønne partier blir nødt til å svelge. Men lett er det ikke - i en valgkamp. Så derfor venter regjeringen til det hele er over.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.