KUTTER SKATTER: Finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg, her i anledning budsjettforhandlinger i Hurdal.  

Foto Hans Arne Vedlog /  Dagbladet
KUTTER SKATTER: Finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg, her i anledning budsjettforhandlinger i Hurdal. Foto Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Skattekutt er svaret! Hva var spørsmålet?

Av med skylappene.

Debattinnlegg

«Sjelden har det vært en bedre grunn til å redusere skatte- og avgiftsnivået enn nå», fortalte Siv Jensen på Fremskrittspartiets landsstyremøte før påske.

Påstanden hadde vært oppsiktsvekkende, hadde det ikke vært for at den er ledd i en langdryg  repetisjonsøvelse fra sittende regjering. Uansett hva problembeskrivelsen er, uansett hva ekspertråd tilsier, uansett hvilken effekt regjeringens politikk har hatt så langt: Det er skattekutt som er løsningen.

Skattesystemet i Norge kan bli bedre, for å motvirke uheldige skattetilpasninger og for å øke investeringer i norsk næringsliv. Derfor satte den rødgrønne regjeringen ned Scheel-utvalget, som har lagt kunnskapsgrunnlaget for de pågående skatteforhandlingene på Stortinget. Arbeiderpartiet ønsker en slik skattereform, men vi er helt uenig i at dagens situasjon «roper på skattekutt». Fordi skattekuttene ikke er den medisinen norsk økonomi trenger nå, fordi de kraftig svekker finansieringen av fellesskapet og fordi de spiser av fremtidig bærekraft og handlingsrom i den økonomiske politikken.

Arbeidsledigheten har økt og øker fortsatt, særlig på Sør- og Vestlandet. Den er utløst av en nedgang i petroleumsrelatert virksomhet som følge av redusert oljepris. Regjeringens viktigste tiltak for å motvirke den økende arbeidsledigheten har vært skattekutt. Denne strategien har så langt vært mislykket. Dette skyldes delvis at skattekuttene i stor grad har blitt tildelt de som har mest fra før, som i mindre grad øker forbruket enn det de med slankere lommebok ville gjort. Skeivfordelingen av skattekuttene gjør altså at de har liten effekt på aktiviteten i økonomien. Samtidig har en generell etterspørselsøkning en langt svakere effekt enn det en målrettet innsats har, fordi økt disponibel inntekt blant folk også går til kjøp av importerte varer, utenlandsturer og til sparing.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeiderpartiet har foreslått en rekke tiltak for å bedre den økonomiske situasjonen; bedre permitteringsregler for å ivareta kompetanse, aktivitetsstimulerende tiltak som plugging av brønner og forsering av fergeanbud, og tiltak for å skape ny vekst. Tiltakene summerer seg til 7 milliarder kroner — nær det dobbelte av regjeringens såkalte tiltakspakke. Dette kan vi gjøre fordi vi prioriterer målrettede tiltak over skattekutt.

Oppgavene for fellesskapet står i kø i årene som kommer. Arbeiderpartiet ønsker å bruke de store pengene på skole og utdanning, helse og omsorg, infrastruktur og omlegging i retning av lavutslippssamfunnet. Den internasjonale situasjonen krever at også Norge gjør sitt for at flyktninger med rett til beskyttelse integreres godt i samfunnet og i arbeidslivet. Finansieringen av fremtidens fellesskapsoppgaver kan ikke tas for gitt, og vil bli stadig mer utfordrende etter hvert som befolkningen blir eldre og oljeinntektene lavere. Det aller viktigste vi kan gjøre for å styrke fremtidige offentlige finanser er å tilrettelegge for flere jobber, flere heltidsstillinger og et kompetent og produktivt arbeids- og næringsliv.

At situasjonen først og fremst krever er en svekkelse av statens inntekter gjennom skattekutt er en merkelig konklusjon. Over tid må dette innebære et langt lavere ambisjonsnivå for velferden enn det Arbeiderpartiet ønsker, og som har vært vanlig i Norge.

Regjeringens manglende evne til å omprioritere har resultert i at skattekuttene er finansiert med stadige rekordøkninger i bruk av oljeinntekter. Regjeringen har økt oljepengebruken like mye på tre budsjetter som den totale økningen de ti foregående årene. Thøgersen-utvalget, som Siv Jensen selv nedsatte i håp om at utvalget skulle forsvare pengebruken, frarådet dagens politikk i sin utredning. Utvalget slo blant annet fast at «en rask økning i bruken av oljeinntekter vil gi behov for innstramming i løpet av få år», og at med en ekspansiv politikk blir den nødvendige omstillingen i norsk økonomi mer krevende.

For noen dager siden kom meldingen om at det nå for første gang i historien tas penger ut av Statens Pensjonsfond Utland. Statsregnskapet viser at det første uttaket i januar var på 6,7 milliarder kroner. Regjeringen har altså begynt å tappe fondet for penger 10-15 år før den store kostnadsøkningen som følge av aldrende befolkning virkelig tiltar. Dette er svært alvorlig for norsk økonomi i et lengre perspektiv.

For dagens regjering er skattekutt svaret, uansett spørsmål. Resultatet er en politikk som ikke møter de utfordringene vi står overfor, og som ikke er bærekraftig på sikt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook