Skattelette - et virkemiddel

Det er bred politisk enighet om at Norge er i ferd med å sakke akterut som kunnskapsnasjon, og at det er nødvendig både å øke omfanget av forskningen og forbedre kvaliteten.

Stortinget har derfor sagt at det er et mål å øke forskningsinnsatsen fra dagens nivå til gjennomsnitts-nivået i OECD-landene i løpet av 5 år. Det betyr en økning fra om lag 19 milliarder kroner til om lag 27 milliarder kroner. En betydelig del av denne veksten må komme ved at næringslivet øker sin FoU-innsats.

Et utvalg ledet av prof. Arild Hervik (Hervikutvalget der undertegnede var medlem) leverte nylig sin rapport med forslag om hvordan næringslivet kan stimuleres til å øke sin FoU-innsats. Dersom rapportens anbefalinger følges opp, er det god grunn til å regne med en betydelig styrking av FoU-innsatsen i norsk næringsliv.

Blant fagøkonomer er det enighet om at samfunnet er tjent med at det offentlige stimulerer næringslivet til økt FoU-innsats. Selv om hovedregelen bør være at bedriftenes investeringsbeslutninger fattes på et markedsmessig grunnlag, kommer FoU-investeringer i en særklasse. Dette skyldes at slike investeringer ikke bare fører til økt lønnsomhet for bedriften, men også til utvikling av ny kunnskap, kompetanse og produkter som andre kan dra nytte av, og som ofte øker produktiviteten i resten av samfunnet. Et eksempel er FoU-innsatsen som for noen år siden førte fram til utvikling av en fiskevaksine. Etter at denne vaksinen ble gjort tilgjengelig har norsk oppdrettsnæring som følge av mindre sykdom på fisken, spart 5-600 millioner kroner i året. Slike positive ringvirkninger betyr at samfunnet er interessert i et høyere nivå på bedriftenes FoU-innsats, enn det den enkelte bedrift selv er tjent med. Denne erkjennelsen er grunnen til at det offentlige i de aller fleste avanserte økonomier

Artikkelen fortsetter under annonsen

stimulerer næringslivets FoU-innsats gjennom ulike økonomiske virkemidler.

I Norge gis i dag offentlig støtte til FoU ved at bedrifter kan søke Norges forskningsråd om bevilgning. Midlene til slik støtte har gått ned de siste 10 årene. Hvis bevilgningene skulle ha holdt tritt med utviklingen i økonomien, skulle de i dag ha ligget på det dobbelte. I tillegg er det flere bedrifter som føler at det er krevende å sende en søknad til Forskningsrådet; det tar tid å få svar og det er brysomt med rapportering. Dette betyr at det er behov for økt offentlig stimulering av næringslivets FoU-innsats, og for å utvikle mindre byråkratiske virkemidler som fungerer mer på markedets premisser enn dagens system. Slike virkemidler er ikke en gave fra staten, men en betaling for å utføre samfunnsnyttig FoU.

Hervikutvalget foreslår at alle bedrifter som driver med FoU skal få dekket 25 % av kostnadene dersom nærmere angitte krav er oppfylt. Oppgjøret skal skje over skatteseddelen. Det er satt et tak for ordningen: det tas bare hensyn til FoU opp til kr. 4 mill. Det betyr at bedriftene kan kreve å få dekket 1 mill kroner per år. Ordningen er utformet slik at både bedrifter i skatteposisjon og bedrifter som ennå ikke har overskudd, vil kunne benytte seg av ordningen. I tillegg til støtten bedriftene kan få for sin 'soloforskning', kan de kjøpe FoU-tjenester fra universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter for inntil kr. 8 mill per år, og få dekket 25 % av dette beløpet. Begrunnelsen er at det er ønskelig å stimulere samspillet mellom forsknings-institusjonene og næringslivet. Ser man ordningene under ett, vil en bedrift kunne få dekket kr. 3 mill av sine FoU-kostnader hvert år.

Disse ordningene vil være god støtte for mange små og mellomstore bedrifter. Av drøyt 1400 foretak som oppga at de drev med FoU i 1997, satset vel 1100 mindre enn 4 mill på FoU og vel 300 satset mer enn 4 mill kroner. Dette betyr av den foreslåtte ordningen vil treffe tyngden av bedriftene godt.

Selv om utvalgets forslag har en klar småbedrifts-profil, er anbefalingene også av interesse for større bedrifter. Tenker vi oss at tre bedrifter slår seg sammen om et felles FoU-prosjekt, vil de kunne utføre egen FoU for til sammen kr. 12 mill og kjøpe tjenester fra UoH-sektoren for kr 24 mill (til sammen kr. 36 mill). De vil da ha krav på at det offentlige dekker kr 9 mill. Det er i dag få FoU-prosjekter i næringslivet som har en årlig utgiftsramme så stor som kr 36 mill. Utvalget har utformet ordningen slik at den gjennom et relativt lavt 'tak' stimulerer til samarbeid i næringslivet. Begrunnelsen for dette er at samfunnsverdien av FoU-arbeidet øker, dess flere som tar del i den nye innsikten.

Utvalgets forslag innebærer at FoU-prosjektene prioriteres fullt ut av bedriftene selv. For et lite land er det likevel behov for å satse spesielt på visse kompetanseområder. Det kan også være riktig å igangsette høyrisikoprosjekter i næringslivet der 25% offentlig dekning av investeringene ikke er nok sett fra bedriftenes synsvinkel. Dette betyr at det offentlige bør kunne gi støtte utover de nevnte virkemidlene som er foreslått av Hervikutvalget. Utvalget har derfor også foreslått en viss økning i bevilgningene til prosjekter med høy risiko og innenfor visse kompetanseområder. Det foreslås at bedriftene må søke om disse midlene etter dagens praksis. En slik ordning vil ha særlig interesse for større bedrifter.

Samfunnet er først og fremst interessert i en økning i næringslivets FoU-innsats. Noen vil hevde at å gi skattelette til de bedriftene som alt driver med FoU, bare fører til økt utbytte for bedriften. I noen tilfeller vil dette skje. Men ser man på den totale bedriftsmassen, vil ordningen redusere prisen på FoU, noe som vil stimulere til en økning i FoU-innsatsen som er større enn skatteletten. I tillegg styrker ordningen FoU-bedriftenes økonomi, slik at de får bedre muligheter til å markedsføre sine innovasjoner.

Utvalget antar at forslaget til den nye fradragsordningen vil få full effekt etter å ha virket i 5 år. Da vil statens utgifter til ordningen være om lag 1,7 milliarder kroner, mens næringslivets økte innsats vil være om lag 2,4 milliarder kroner, til sammen drøyt 4 milliarder kroner. Beregningene er befestet med usikkerhet, men hvis ordningen blir etterspurt slik at anslagene slår til, vil ordningen være et vesentlig bidrag til å nå målet om at vi skal komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå når det gjelder ressurser til FoU. Alt tyder på at dette vil være en meget god investering for samfunnet.