SKATTEKRANGEL:  Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) og Aps byrådslederkandidat Raymond Johansen er uenige om eiendomsskatt i Oslo. Foto: Ørn E. Borgen/Aftenposten
SKATTEKRANGEL: Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) og Aps byrådslederkandidat Raymond Johansen er uenige om eiendomsskatt i Oslo. Foto: Ørn E. Borgen/Aftenposten Vis mer

Skatten Oslo trenger

Eiendomsskatten er ikke den skatten vi vil ha, men den er skatten vi trenger.

Kommentar

Eiendomsskatten har seilet opp som hovedtema for valgkampen i hovedstaden. Høyre og Huseiernes Landsforbund gjør sitt beste for å sette den endelige spikeren i kista for Aps drøm om eiendomsskatt. «Flere vil få høyere skatt enn Ap lover», har vært gjengangeren.

Dels har dette vært en legitim kritikk. Ap har gått til valg på en modell hvor bare 22 prosent av husstandene betaler eiendomsskatt. Men med tanke på prisstigningen siden 2013 vil flere betale mer og flere vil få eiendomsskatt. Uenighet på venstresida om utformingen av modellen, har også gjort det nødvendig å få en avklaring om hvilken modell det blir.

Men mest har kritikken vært basert på feilinformasjon. På Oslo Høyres nettsted neitileiendomsskatt.no, hvor du kan regne ut din eiendomsskatt, har de lagt inn et lavere bunnfradrag enn Ap foreslår, noe som gjør at en bolig verdsatt til fem mill. kr får en eiendomsskatt på 3000 kr i året. Realiteten er 0.

En annen bevisst blunder er at skatten på nettsida regnes ut fra markedsverdien, og ikke likningstallene, som Aps modell baserer seg på.

I teorien skal en firedobling av likningstallene reflektere markedsverdien. Høyres modell burde derfor i teorien gi samme svar. Men praksisen er en annen. En lav likningsverdi i dag, vil bety lav verdi neste år også, selv om markedsverdien er mer enn fire ganger høyere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra et valgstrategisk perspektiv er det forståelig at Arbeiderpartiet og Høyre krangler om størrelsen på, og omfanget av, eiendomsskatten. Viktigere er likevel spørsmålet: Trenger Oslo økte inntekter og er eiendomsskatten det beste virkemiddelet for å skaffe de inntektene?

Det er tilstrekkelig å gå rundt i byen for å se at Høyre tar feil når de hevder byen ikke trenger inntekter. Det samme gjør en titt på budsjettforhandlingene. Høyre foreslår årlig kutt i fri rettshjelp, samt i bydelenes trange budsjetter, med konsekvenser for blant annet de unges fritidstilbud. Høyre kan heller ikke fortsette å betale byens utgifter med sitt massive salg av kommunens eiendommer.

Det er alltid en fare for at skatten vil bli en sovepute for byens politikere, men nøkterne framskrivinger av utgiftene Oslo kommune vil møte de neste åra, gjør det lite trolig. Politikerne unnslipper ikke harde prioriteringer i åra som kommer.

Er så eiendomsskatten en skatt å foretrekke? Uten tvil.

Den er god fordi den vrir investeringer vekk fra eiendom og over til mer produktiv næring. Det vil dempe prispresset i boligmarkedet og være gunstig for å skape arbeidsplasser. I tillegg kan det stimulere til at flere leier ut rom og sokkelleiligheter.

Disse argumentene er så overbevisende at mange liberalister ønsker å innføre en nasjonal eiendomsskatt. Men likevel er flere av dem mot den kommunalt.

Kristin Clemet i tankesmien Civita mener det vil være uheldig for inntektene i Oslo siden bedrifter vil flytte til kommuner uten eiendomsskatt. Andre er redd for at det vil gå utover næringslivet siden bedrifter må kutte kostnader.

Bekymringene er lite troverdige. Oslo er eneste storby uten eiendomsskatt og både Bergen og Trondheim har høyere skattesatser enn det Oslo Ap foreslår. Næringslivet ser ikke ut til å lide av den grunn. NHO, som ellers er kritiske til en lokal eiendomsskatt, tror da heller ikke en eiendomsskatt i denne størrelsesorden vil påvirke næringslivet negativt.

Eiendomsskatten er også en rettferdig skatt. Vi bruker flere titalls millioner kroner årlig på å subsidiere norske boligeiere gjennom blant annet rentefradrag og kunstig lave likningsverdier. Det er bare rimelig at de med dyre eiendommer betaler tilbake noen av de store summene de er subsidiert med. De med dyrest hus har også gjerne best råd.

Hvis det mot all formodning skulle vise seg at det er lovstridig å innføre en eiendomsskatt som rammer et mindretall, slik KS nå hevder, vil det være grunn for å endre det nasjonale lovverket.

Det er klart det finnes unntak, hvor noen minstepensjonister bor i et hus til 15 millioner kroner. Men like lite som vi unnlater å kreve inn moms fordi det på marginen gjør at noen ikke får arbeid, er det urimelig å unnlate å innføre en beskjeden eiendomsskatt fordi det finnes noen ugunstige enkelttilfeller.

Det er trolig bedre med en nasjonal eiendomsskatt, men det beste bør ikke bli det godes fiende. 355 av 428 kommuner har allerede en lokal eiendomsskatt, og at én til skulle innføre skatten etter valget, legger ingen hindringer i veien for å innføre en nasjonal variant.

Det er ikke lett å vinne valg på å innføre eiendomsskatt. Det er likevel det rette å gjøre om vi har hovedstadens ve og vel i tankene.

Oppklaring: KS har ikke hevdet at Oslo Aps forslag kan være lovstridig. Det er derimot i strid med en veileder KS har laget for kommunene. På KS sine nettsider kan vi lese en oppklaring: «Det Dagens Næringsliv viser til, og som KS Advokatene bekrefter, er en anbefaling i en tidligere veileder til våre medlemmer. Som det sies i artikkelen, ligger det til Skattelovavdelingen i Finansdepartementet å tolke reglene i Eiendomsskatteloven. »

Lik Dagbladet Meninger på Facebook