REGJERING PÅ TOMGANG: De rødgrønne har begynt å hviske om skatteøkninger, men ikke kommet med noen store velferdsreformer siden barnehagereformen. Nå er det på tide med en langt mer offensiv velferdspolitikk, skriver kronikkforfatteren. 
Illustrasjonsfoto: Jeanette Landfald
REGJERING PÅ TOMGANG: De rødgrønne har begynt å hviske om skatteøkninger, men ikke kommet med noen store velferdsreformer siden barnehagereformen. Nå er det på tide med en langt mer offensiv velferdspolitikk, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Jeanette LandfaldVis mer

Skatteproblemet

VELFERD: Valget vinnes ikke på løfter om skatteøkninger.

||| ARBEIDEPARTIETS Raymond Johansen har ymtet frempå om at skatteløftet fra 2004 kanskje må revurderes. Fremtidas utfordringer krever økte skatter. Det har han selvsagt helt rett i, men ingen valg vinnes på løfter om økte skatter. Valg vinnes ved å love nye velferdsreformer og ny næringspolitikk.  

Før stortingsvalget i 2005 erklærte Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Åslaug Haga at skattenivået under en ny rødgrønn regjering ikke skulle overstige Bondevikregjeringens nivå fra 2004. Løftet ble møtt med ergrelse av mange på venstresiden. Å ikke kunne øke skattene begrenset regjeringens handlingsrom. Samtidig undervurderer mange hvor viktig løftet var for å vinne valget i 2005. Mens debatten før stortingsvalget i 2001 handlet om skatter og avgifter, handlet valgkampen i 2005 om stoppeklokkeomsorg og angrepene på velferdsstaten. Skatteløftet bidro til det.

BLAR MAN GJENNOM avisoppslag fra stortingsvalgene er det påfallende hvor stor forskjellen er. Mens valgkampen i 2001 handlet om tullete skatter og avgifter, handlet valget i 2005 om hva skattepengene skulle brukes til. Venstresiden kom på offensiven med krav om massiv utbygging av barnehager og en ny næringspolitikk. En viktig grunn var selvsagt at Bondevik-2 regjeringen i mellomtiden hadde kuttet skattene og at Arbeiderpartiet hadde tatt et tydelig skritt til venstre. Ved å love å ikke øke skattene over 2004-nivå lovet de rødgrønne i praksis en skatteøkning på flere milliarder. Høyresidens skremselspropaganda om hva som ville skje med skattepolitikken med en ny regjering ble effektivt parkert, og debatten ble dreid over på sakene de rødgrønne partiene gikk til valg på.

Institutt for samfunnsvitenskaps valgundersøkelse fra 2005 er den siste publiserte valgundersøkelsen av folks holdninger til skatt. Her svarer 56 prosent at de er helt eller delvis enige i at det er rom for flere skattelettelser. Samtidig svarer 77 prosent at de er helt eller delvis enige i at de ønsker seg bedre offentlige tjenester fremfor skattelettelser. Disse funnene har vist seg relativt stabile over tid. Umiddelbart kan det virke som folks syn på skatt er selvmotsigende. Man ønsker seg både skattelette og mer velferd. Det er i dette farvannet Frp fisker når de hevder det er mulig å få mer velferd for mindre skattepenger.

SVARENE BEHØVER imidlertid ikke å være så selvmotsigende som de først synes. Folk er villige til å betale mer skatt hvis de tror de vil få igjen mer velferd. 65 prosent er også helt eller delvis enige i at de med høye inntekter bør betale høyere skatt. Mange ønsker seg en sterk offentlig sektor i Norge, men det betyr ikke nødvendigvis at krav om høyere skatt blir møtt med jubelbrus. Skal venstresiden vinne oppslutning om å øke skattene må debatten handle om hva man skal bruke pengene på. En generell skattedebatt er en debatt på høyresidens premisser.

Mens Høyre vant valget i 2001 på lavere skatter og de rødgrønne i 2005 på velferd fremfor skattelette, har Frp ridd begge hestene. Med en politikk for lavere skatter og samtidig løfter om mer velferd har Frp forsøkt å oppheve de politiske tyngdelovene. I artikkelen «Skattelette og velferd» fra boka «Folkepartiet» viser Christian Anton Smedshaug hvordan Frps politikk bare er mulig ved å dreie pengebruken bort fra landbruk og offentlig sektor og over på forbruk av importerte varer. Det kan være moro så lenge pengene varer, men har alvorlige konsekvenser for norsk næringsliv på sikt.

MENS VALGET I 2005 ble vunnet av et rødgrønt trekløver som lovet å styrke velferdsstaten, gikk de samme partiene inn i fjorårets valg med langt mindre offensive krav. Etter fire år med barnehageutbygging var regjeringspartiene tom for ideer. Løftet fra 2005 om å øke skattene ble videreført som et løfte om å ikke gjøre noe som helst. Når de rødgrønne partiene likevel vant valget var det mer på grunn av de borgerlige partienes udugelighet enn ny rødgrønn politikk.

I Arbeiderpartiets glansdager pleide man å si at man ikke vant valg uten en ny stor velferdsreform. Det er på tide å hente frem gamle lærdommer. Skal den rødgrønne regjeringa ha noen fremtid er det på høy tid å sette seg ned å diskutere hvordan vi vil at fremtidens Norge skal se ut. Blikket må løftes høyere enn neste budsjettperiode.

FINANSKRISA innevarslet et paradigmeskifte. De siste tredve årenes spekulasjonskapitalisme har gitt oss lavere vekst og økte forskjeller. Skal vi legge grunnlaget for ny økonomisk vekst trenger vi en lagt mer offensiv næringspolitikk som setter miljø og tekonologi i førersetet. Vi behøver en styrket velferdsstat for å ta imot eldrebølgen, og en langt mer offensiv forsknings og utdanningspolitikk.

En grønn og kunnskapsbasert økonomi bygges ikke med skatteløfter, den bygges med velferdsløfter. Da er det er befriende at det endelig hviskes i rødgrønne kretser om skatt på finanstransaksjoner, økt skatt på aksjekapital, og høyere skatt på inntekter over 600.000 kr. Dette er penger som kan brukes til en ny offensiv næringspolitikk og en styrket velferdsstat. Det er på tide å bytte ut skatteløftet fra 2004 med et velferdsløfte for et nytt tiår.