Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Skattereform på 1-2-3

Hva må ikke vi arme skattebetalere gå igjennom fordi kapitalistene driver aktiv skattetilpasning? Ganske mye, men ganske skånsomt, omtrent som den flådde reven, skriver Stein Aabø.

SKATTEREFORMATOR:  Leder av skatteutvalget, Hans Henrik Scheel Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
SKATTEREFORMATOR: Leder av skatteutvalget, Hans Henrik Scheel Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET Vis mer
Kommentar

Først er vi tvunget til å sette ned selskapsskattesatsen. Det er utlandets skyld. Dermed er vi også tvunget til å sette ned nettoskattesatsen til folk flest. Det er skattelogikkens skyld. Dermed er vi tvunget til å øke skattene hist og her for alle for å dekke inn dette. Til slutt står vi der med et utvalgsarbeid som ingen riktig vil trykke til sitt bryst, men som vil holde liv i den politiske debatten.

For politikere er ikke som kjølige eksperter i et utvalg. Politikere har sine programmer. De ømmer for enker og faderløse, for formuende og for ikke formuende. De vil enten ha mer skatter for å finansiere velferdsordninger. Eller de vil ha mindre skatter for å skape vekst og arbeidsplasser og please de rike. Men til slutt vil kanskje politikerne komme fram til et forlik som aksepteres av de fleste, gitt de påtvungne omstendigheter. Da vil KrF-leder Knut Arild Hareide smile bredt. For han har snakket lenge om et bredt skatteforlik. Men selv den skatteletteglade Siv Jensen avviser ikke et mulig forlik der framme.

Da skatten ble lagt om i 1992 ble partiene enige etter en langvarig prosess. Da fikk alle litt i skattelettelser og folket lot det skje. Det ble sagt at regjeringen Brundtland hadde gjennomført større skattelettelser for næringslivet enn regjeringene Kåre Willoch hadde greid. Siden har Kåre Willoch kritisert elementer i skattereformen fra den gang.

Scheel-utvalget som i går la fram sine anbefalinger skryter av endringene som skjedde i 1992. De bygger videre på de samme prinsippene man kom fram til den gang: Lavest mulig skattesatser, bredest mulig skattegrunnlag, færrest mulig fradrag. Nå som den gang må lettelser ett sted dekkes inn med økninger andre steder. Nå som da vil forslagene vekke harme og bestyrtelse hos dem som kommer dårlig ut.

Det er gode grunner til de forslagene som ble presentert i går. Globalisering, økte investeringer og eierskap på tvers av landegrenser har økt mulighetene for skatteplanlegging og skattekonkurranse mellom land. Noen år har det vært lett for multinasjonale selskaper å utnytte dette ved å flytte overskudd til land der skatten er lavest. Hovedgrepet i utvalgets forslag er å redusere selskapsskatten fra 27 til 20 prosent. Det koster 17,5 milliarder kroner. Utvalget foreslår også å senke skatten på alminnelig inntekt for personer tilsvarende. Det koster nesten 76 milliarder kroner. Det ville til sammen blitt skattelettelser i et omfang som hadde fått selv Frp-leder og finansminister Siv Jensen til å steile. Derfor foreslår Scheel-utvalget å innføre en ny progressiv skatt på bruttoinntekt (som skal erstatte dagens toppskatt). Den øker trinnvis i takt med personens inntekt. Den nye skatten kommer da på toppen av de 20 prosentene, men marginalskatten blir litt redusert i forhold til i dag. Og de ulike inntektsgruppene kommer ikke veldig annerledes ut med forslaget enn i dag. Verdt å merke seg er at rentefradraget i samme slengen vil bli redusert fra 27 til 20 prosent. Det blir altså litt dyrere å ha lån.

Det var Stoltenberg-regjeringen som satte ned utvalget. Det ble først bedt om å vurdere en endring av skattene slik at staten i sum fikk inn de samme inntektene. Så ga Erna Solberg og Siv Jensen utvalget et nytt mandat, der de åpner for at forslagene kan munne ut i et visst antall milliarder i skattelettelser.

Utvalget har derfor to alternativer: Et såkalt provenynøytralt. Og et med skattelettelser totalt på 15 milliarder kroner.

Det er grunn til å tro at Ap liker det første alternativet best, mens Siv Jensen liker det andre best.

Mest omstridt blir trolig utvalgets forslag til endringer i formuesskatten. Utvalget mener det er bra for økonomien, vekstkraften og investeringene i næringslivet at man gjør formuesskatten mest mulig lik for alle typer formuer. Derfor vil den øke likningsverdien av boliger til 80 prosent av markedsverdi, men også redusere verdien av aksjer og bankinnskudd til 80 prosent. Det vil gjøre det litt dyrere å sitte på en gjeldfri bolig, men litt billigere å ha et par millioner kroner i banken. Utvalget vil nemlig øke bunnfradraget til 2,130 millioner kroner og sette satsen til 0,8 prosent. Hvis to eier en bolig på 5 millioner kroner, vil de slippe formuesskatt på sin bolig, gitt den nye likningsverdien og bunnfradraget.

Det blir også dragkamp om utvalgets forslag om å fjerne fradrag, blant annet fagforeningsfradraget. Hva vil ikke det gjøre med den norske modellen? Verken finansnæringen eller mediene liker forslaget om at alle varer og tjenester skal ilegges moms.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling