VAG: Det var ikke mye å hente fra Jonas Gahr Støres tale på Kanalplassen i Arendal onsdag ettermiddag. Ap trenger nye ideer skal de vinne valget i 2017, skriver Aksel Braanen Sterri. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
VAG: Det var ikke mye å hente fra Jonas Gahr Støres tale på Kanalplassen i Arendal onsdag ettermiddag. Ap trenger nye ideer skal de vinne valget i 2017, skriver Aksel Braanen Sterri. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Skattespørsmålet kan knekke Ap

Skal Ap vinne valget i 2017 trenger de politikk vi kan begeistres av.

Kommentar

Det blir ingen enkel sak for Jonas Gahr Støre å meisle ut et klart alternativ til regjeringens politikk. Siden Høyre og Frp kom til makta i 2013, har Arbeiderpartiet hamret løs på regjeringen for å være passiv i møte med de økonomiske utfordringene og for å gi gavepakker til de rikeste som øker ulikhetene. Det virker. Men den harde retorikken forplikter. Den sier: Velger du Ap skal det bli andre boller!

Men så viser det seg gang på gang at Ap’s politikk ligger tett opp til regjeringens. I flyktningpolitikken er Ap og regjeringen nær uadskillelige; streng og - i varierende grad - rettferdig.

I skatteforliket var det prosessen, ikke substansen, som skapte splid mellom Ap og regjeringen. At forliket reduserer skattene til de rikeste og øker ulikhetene, er ingen hemmelighet. Og det var ikke et forlik Ap ble tvunget med på. Tvert om. De fikk nært fullt gjennomslag for sine foretrukne ulikhetsøkende skattelettelser. Det er en kommunikasjonsutfordring, for å si det mildt.

Et større problem for partiet gjelder nivået på skattene. Ap har hittil tjent godt på at regjeringen hvert år har kuttet i skattene. De har dermed kunnet bruke flere milliarder enn regjeringen i sine alternative budsjetter på å bekjempe arbeidsledigheten. Det har gjort det mulig å markere et skille mellom Ap og regjeringspartiene. Tiltakspakker fra Ap og skatteletter fra regjeringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men nå forvandles denne gunstige retoriske situasjonen til en felle. For hvis skattekuttene virkelig er så skadelig som Ap skal ha det til, må de vel reverseres om Ap kommer til makten i 2017? Da må Ap gå til valg på å øke skattene. Det er en gavepakke til Høyre. Ap er tjent med en valgkamp om jobber, ikke skatter.

Det finnes ikke et enkelt svar på denne utfordringen. Men skal partiet gå til valg på å øke skattene må det være del av et prosjekt som velgerne kan begeistres av. Det ser vi ikke mye til nå.

Det er lett å stå på utsida og etterspørre et tøffere og klarere Arbeiderpartiet. Hvorfor distanserer ikke partiet seg mer fra regjeringens politikk og kommer med klare og entydige svar på utfordringene vi står overfor. Hvorfor ikke stille seg på utsiden av skatteforlik, flyktningforlik og si nei til internasjonale handelsavtaler? Hvorfor ikke foreslå å subsidiere plugging av brønner i Nordsjøen for å hjelpe oljeindustrien gjennom krisa? Klare alternativer mobiliserer velgerne. Og alle er vel enig i at Ap har gått for langt til høyre?

Én forklaring er at Ap ikke kan gå for langt mot venstre om de skal ha håp om å tekkes de «lilla» velgerne i sentrum. En like god forklaring er at partiets ledelse ikke tror på denne politikken.

Støre er fortsatt blant New Labour-strategen Anthony Giddens disipler. Statens rolle er ikke å styre økonomien eller bekjempe alle ulikheter. Den skal være en sosial investeringsstat, mener Giddens. Til tross for alt snakket om ulikhet, tenker Støre som ham. Ap er derfor ikke fremmed for å inngå skatteforlik som gjør de rike rikere. Og de mener det å subsidiere plugging av brønner i Nordsjøen, ikke er en bærekraftig løsning på de økonomiske utfordringene våre.

Dette er ikke nyliberal ideologi, men en erkjennelse av at det aldri var den aktive industripolitikken, med subsidier og beskyttelse mot konkurranse, som var kjernen i sosialdemokratiet eller nøkkelen til etterkrigstidas høye vekst. Den kreative destruksjonen som fri konkurranse bærer med seg, er en forutsetning for velstand.

Subsidier til en industri, er en skatt på andre, og på lang sikt en klamp om foten for økonomien som helhet. Det er investering i menneskers evner, som er Ap’s foretrukne løsning. Dessverre for Ap er Høyre også overbevist om Giddens fortreffelighet. Det gir samling i sentrum

At partiene har et likt syn på statens rolle i økonomien, forklarer imidlertid ikke hvorfor Ap virker så passive og uklare. Selv om alle er tilhengere av en sosial investeringsstat, var den massive utbyggingen av barnehager, som kom under den rødgrønne regjeringen, et tiltak som skilte venstresida fra høyresida. Først i etterkant diltet Høyre etter.

Det Ap trenger er en ny«barnehagereform». Men hittil har vi ikke sett stort til høyttenkningen Støre lovet. Mens Høyre har hatt en aktiv og åpen programprosess, med mange spennende forslag, har det vært stille fra opposisjonspartiet Ap.

En skikkelig satsing på å bekjempe psykisk uhelse, hadde vært en naturlig satsing. Psykiske helseplager er både forferdelig for dem som rammes, og svært dårlig samfunnsøkonomi. Depresjon fremmer ikke produktiviteten. En satsing på folkehelsa passer derfor som hånd i hanske med ideen om den sosiale investeringsstaten og har tydelige sosialdemokratiske røtter.

Som Arne Holte i Folkehelseinstituttet poengterer, er det ikke målretta tiltak mot de som sliter som vil virke. Det vi trenger er universelle, brede tiltak, rettet spesielt inn mot unge (se pdf). Velgerne vil juble. Leser du Aftenposten ungdomsspalter, vet du at ungdommen knapt er opptatt av annet. Så hva venter Ap på?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook