Skeiv humor

Kim Hiorthøy er kanskje av det lettbeinte slaget, men til gjengjeld har han mange bein å stå på. I «Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig» tegner og forteller han på en skeiv, litt naivistisk måte. Tegningenes grå og dystre flater står godt til tekstene. Mangelen på liv og bevegelighet i tegningene speiler den apatiske fortellerholdningen i tekstene.

Lesegleder

Men alt er slett ikke bare grått i grått. Snarere tvert imot. En lakonisk, underfundig humor ligger på lur overalt. Det er god sveis over tittelen, og den er karakteristisk for den særlige, for ikke å si sære form for humor som boka er gjennomsyret av. Kommer man på bølgelengde med den, kan boka gi betydelige lesegleder.

Hiorthøys humor er ikke uten likhetstrekk med kamerat Erlend Loes humor, men Hiorthøy er noe mer av en surrealist. Dessuten er han knappere i formen - for å si det mildt.

Boka rommer godt og vel 40 «tekster», den lengste er på 30 linjer, den korteste på én linje. En rekke personer kommer og går, med et «jeg» som sammenbindende faktor. Mange av tekstene handler om kjærlighet - ironisk, distansert, «underliggjort», men likevel ikke uten varme.

Livsholdning

Typisk for stilen og for den saks skyld hele «livsholdningen» er den innledende teksten. Den lyder slik in extenso:

En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så begynte jeg å nøle. Det ringte på noen ganger til, så sluttet det. Jeg rørte meg ikke. Først etter om trent en halvtime åpnet jeg døren, og da var det ingen der. Slik kan man også, med få ord, få sagt noe om våre livsbetingelser i dagens urbane samfunn. Det er ikke «stor» litteratur, men lest med åpen munn kan den gi oss noe å tygge på.