- Skeive bøker speiler livet

Stadig flere norske bøker handler om homofile og lesbiske. 90-tallet har framkalt et ras av skeiv litteratur. Anne Holt mener litteraturen halter etter virkeligheten.

- At flere forfattere skriver om homofili, er bare en refleks av utviklingen i samfunnet. Her er det litteraturen som halter etter virkeligheten, og ikke motsatt, sier Anne Holt.

På 1990-tallet har antallet bokutgivelser om homofile og lesbiske personer eksplodert. Men i skjønnlitteraturens verden handler det ikke lenger alltid om homofili som noe problematisk eller annerledes. Legningen til rollefigurene nøytraliseres ved at homofili i seg selv ikke er et tema.

- Ingen av de leserne som skriver til meg, gjør noe poeng ut av at Hanne Wilhelmsen er lesbisk, forteller Holt.

Hundrevis av brev

I bøkene om politikvinnen Hanne Wilhelmsen er hovedpersonen sammen med en kvinne privat. For leseren framstår dette forholdet som en bihistorie uten noen betydning for spenningsforløpet. Anne Holt har fått mange reaksjoner på at hun ikke er villig til å fronte de homofiles sak. Privat får forfatteren imidlertid hundrevis av brev fra mennesker som takker henne for at hun tør å stå for noe annet.

- Jeg får mange brev fra unge lesbiske som sier at de ser på meg som en rollefigur. Jeg tror de synes det er positivt at en lesbe er opptatt av barnevern, EU og av å beskytte sitt eget privatliv. Min funksjon kan være at jeg lever et annerledes liv enn mange av frontfigurene i homokampen. Men bøkene mine er rein og skjær underholdningslitteratur. Jeg har ikke noe ønske om å påvirke, jeg ønsker å underholde og leve det gode liv, sier Holt.

Holdningskraft

Den populære krimforfatteren tror ikke at litteraturen har noen politiske betydning, og hun mener det er svært langt mellom de bøkene som endrer samfunnet. Hun har derimot tro på at litteratur kan kan ha en introvert kraft på leseren.

- Litteratur kan være erkjennelsesutvidende. Den kan ha en holdningskraft. Men jeg tror ikke den er viktig for homosaken. Litteraturen speiler bare virkeligheten. Når homofile og lesbiske stadig oftere dukker opp i filmer og bøker, er det fordi de fleste etter hvert har venner med en annen legning.

Holt får følge av forfatter og Samtiden-redaktør Knut Olav Åmås:

- Norsk skjønnlitteratur har ikke hatt noen stor betydning for homokampen, med et par viktige unntak, som Gudmund Vindlands og Gerd Brantenbergs bøker, sier Åmås. Han tror ikke på den programmatiske og forskjønnende litteraturen.

- Jeg er veldig glad for at vi har hatt lite av «oppbyggelig» homolitteratur i Norge. Det eneste vi må ønske oss er betydelig litteratur, som inkluderer homofili som noe naturlig sammen med en rekke andre temaer, sier Åmås. Han holder fram Thomas Manns «Døden i Venedig» som et eksempel på dette.

- Programlitteraturen er forutsigbar og vil aldri leve lenge, slår han fast.

Tre bøker på 70-tallet

Norske forleggere har for lengst fått øynene opp for at bøker om og av homofile selger. Åmås har selv arbeidet som forlagsredaktør, og forteller at denne endringen skjedde på slutten av 90-tallet.

- De siste åra har det kommet et lite skred med faktabøker innenfor denne sjangeren. Det er fordi forlagsredaktører og forfattere oftere enn før tar initiativ til slike utgivelser. Fordi samfunnet generelt har større toleranse for homofile, finnes det også et marked for denne typen litteratur, sier han.

Ikke så farlig

Oliver Møystad, forlagsredaktør for dokumentar i Gyldendal, tror dagens unge er åpnere overfor en mer sammensatt kjønnsvirkelighet.

- Det er ikke så farlig lenger hvilken legning du har. Dette handler om at de unge har større åpenhet rundt sin egen kjønnsidentitet - de er mer lekne og tenker ikke så fastlåst omkring hvem de er. De skaper sin egen identitet på tvers av seksuell legning, sier Møystad. Han har vært redaktør for Nils Axel Nissen: «Homo/hetero», som kom i fjor.

Holt tror at omtrent 20 prosent av dem som leser bøkene hennes, er homofile. Hun får hvert år hundrevis av brev fra ihuga fans, og hun leser alle de brevene hun får. Men hun svarer ikke alle:

- Jeg rekker ikke over alt, og det er jeg kjempelei meg for. Jeg velger å prioritere tenåringene - rett og slett fordi jeg husker hvordan det var å være ung og beundre voksne mennesker. Det er et større nederlag for en tenåring å ikke få svar.

Norske bøker som omhandler homofili:

1990- 2002:
Skjønnlitteratur, ungdom:
Ingelin Røssland: «Kunsten å innhalera» (2001). Erna Osland: «Rid i natt» (2001). Ragnfrid Trohaug: «Okkupert kjærleik» (2000). Tor Fretheim: «Kysset som fikk snøen til å smelte» (1991). og «Hvis sola ville danse» (1990).

Skjønnlitteratur, voksne:
Pål Johan Karlsen: «Daimler» (2002). Per Knutsen: «Å salte et hjerte» (2001). Odd Klippenvåg: «Camille» (2001), «Forventning og innfrielse» (2000) og «Body & soul» (1998). Dag Johan Haugerud: «Noe med natur» (1999). Pernille Rygg: «Hundehjerte» (1998). Anne Holt: Serien om Hanne Wilhelmsen (1990-tallet). Anne Holt: «Mea Culpa» (1997).

Fakta:
Henning Gärtner og Astrid Urdal (redaktør): «Barfot» (2002). Bransæter, Eikvam, Kjær og Åmås (red.): «Norsk homoforskning» (2001). Knut Olav Åmås: «Elsk meg litt, elsk meg lenge» (2001). Espen Ester Pirelli Benestad og Elsa Almås: «Kjønn i bevegelse» (2001). Nils Axel Nissen: «Homo/hetero» (2001). Jan-Erik Ebbestad Hansen og Kari Møller: «Androgyn» (2001). Monica Wegling: «...og ikke nok med det. Om å være homoseksuell og funksjonshemmet» (2001). Dag Øistein Endsjø og Helge Svare: Lei av kjønn? (2001). Birger Angvik: «Oscar Wilde» (2000). Per Bjørner Myrbostad: «Når tausheten roper. En kristen homofil beretter» (2000). Anders Aaabel: «Oslos underliv» (1997). Jan Olav Gatland: «Skeive skrifter» (1996) . Rune Wikstøl og Stein Fredriksen: «Det skeive mangfald» (1993).

Noen norske forløpere:
Gudmund Vindland: «Villskudd» (1977). Karen-Christine Friele: «Fra undertrykkelse til opprør» (1975). Gerd Brantenberg: «Opp alle jordens homofile» (1973). Kilde: Jan Olav Gatland «Mellom linjene. Homofile tema i norsk litteratur».

FORBILDE: Anne Holt får hundrevis av brev fra mennesker som ser på henne som et forbilde. - Jeg tror de synes det er positivt at en lesbe er opptatt av EU, barnevern og å verne privatlivet sitt, sier Anne Holt.