Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Skeives rettigheter:

Skeive er ikke et trumfkort, Listhaug!

Listhaugs plutselige omsorg for homofile får meg til å sette kaffen i vrangstrupa.

Meninger

Spaltist

Ingvild Endestad

er leder for FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Siste publiserte innlegg

Valgkampen i Norge er i full gang, og så langt ser den ut til å handle om hvem som skal få definere de norske verdiene. Som representant for en av minoritetsgruppene i Norge har jeg behov for å komme med en appell til norske politikere i denne debatten: Vi er ikke et kort dere kan dra opp av hatten for å sanke stemmer.

Det er ikke uten grunn at vi skeive får frysninger på ryggen når verdikamp tas opp. Opp igjennom historien har diskusjoner om våre rettigheter, våre familier, våre unger og våre liv vært diskutert som en verdi man kan være for eller mot.

Våre identiteter har vært beskrevet som trussel mot kjernefamilien, vår kjærlighet som noe som kan rive samfunnets grunnpilarer i filler og våre parader som seksualisering av det offentlige rom.

Våre liv har vært så mye av en «verdikamp» at i saker som har omhandlet våre rettigheter har man kunnet fristille politikere fra å stemme av «samvittighetsgrunner». La meg bare minne om at dersom norske verdier er ensbetydende med «slik vi hadde det før», har ikke de av oss som er lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i dette landet mye å stille opp med. Vi har tross alt i hoveddelen av vår historie vært alt det de norske verdiene har forsøkt å bli kvitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om våre liv og rettigheter har vært gjenstand for debatt i flere valgkamper tidligere, er det kun de siste årene at politikere har konkurrert om å være det beste partiet for oss. Etter å ha bivånet valgkampen i USA der republikanerne og demokratene på absurd vis prøvde å kapre stemmer fra lhbt-befolkningen, har jeg nå behov for å komme med en advarsel mot det samme spillet her hjemme.

At Trump skulle velge å fri til lhbt-befolkninga i valgkampen kom overraskende på de fleste av oss, men kanskje enda mer overraskende var det at mange lhbt-personer både i USA og her hjemme trodde på han da han veiva med regnbueflagget med påskriften «lgbt for Trump» og lovte at han skulle gjøre alt i sin makt for å beskytte lhbt-befolkninga.

Lovnaden skjedde på samme tidspunkt som hans eget parti vedtok at de støtter omvendingsterapi av homofile og lesbiske barn, en tydelig motstand mot likekjønnet ekteskap og ga en oppfordring til amerikanske politikere til å bruke religion som rettesnor i utforming av lover og politikk.

Da Trump kom til makta var det selvfølgelig denne politikken, og ikke lovnadene fra stemmejakta som ble iverksatt og ivaretatt. All informasjon om lhbt ble umiddelbart fjernet fra Det Hvite Hus sine nettsider, og nylig gikk Trump ut med at transpersoner er å anse som en byrde og ikke lengre skal få tjene i militæret.

På samme måte som jeg ble overraska over Trump sitt frieri til homofile ble jeg overraska over Sylvi Listhaugs plutselige omsorg for lhbt-personer da hun uttalte at hun fryktet homokritikere på Politisk Kvarter her om dagen. Eller for å bruke Sylvi sine egne ord fra Oslo Symposium, om at KrF ville vurdere et tredje juridisk kjønn: Jeg fikk kaffen i halsen.

I Politisk Kvarter langer hun ut mot Hareide og advarer han mot å snakke folk etter munnen når det «finnes folk i vårt samfunn som er kritiske til homofile og kanskje synes det er greit at de blir steina».

Denne advarselen kommer fra en som tidligere stolt har proklamert at sånne som oss river samfunnets grunnverdier i filler når vi utfordrer tanken om at ekteskapet skal være mellom en mann og en kvinne. Politikeren som har ment at våre parader viser at vi har en voldsom trang til å «markere oss» og at hun, når hun skal si det pent, mener det ikke «styrker saken deres når halv- og nesten helnakne folk danser rundt i Oslos gater».

Bekymringa mot homokritikere kommer fra samme person som senest i mars i år valgte å være hovedtaler på det kristenkonservative stormøtet Oslo Symposium. I salen satt folk som Nina Karin Monsen, som har viet store deler av sitt voksne liv til å fortelle om hvilken pest og trussel vi homofile er, apostel Guillermo Maldonado, som bedriver såkalte utdrivelser av onani-, homofilidemonar og Mike Huckabee, som har slått et slag for å isolere hiv-positive, beskrevet homofili som helseskadelig og ønsket å stille dommere som stemmer for likekjønnsekteskap for riksrett. Sistnevnte ble også hyllet med en pris på konferansen.

Dersom Listhaug er så bekymret for homokritikere og ekstreme krefter som hun gir uttrykk for hadde dette vært en gylden anledning for henne til å snakke dette mørkemøtet i mot. Men mens hennes regjeringskollega Røe Isaksen valgte å bruke anledningen til å snakke om ansvaret Kristen-Norge har for skeive som mobbes i skolen, valgte Listhaug å bruke sin taletid til å snakke den ekstremt homofobe forsamlingen etter munnen.

Hun latterliggjorde Hareides deltakelse i paraden og proklamerte at forslaget om å innføre tredje juridisk kjønn fikk henne til å sette kaffe i halsen. Om det var det faktum at ekstremistene på Oslo Symposium var blendahvite kristne og ikke muslimer som utgjorde forskjellen, vites ikke. Resultatet er uansett at ministeren valgte vekk vår sak til fordel for applausen fra publikum.

Historien fra USA og fra integreringsministeren her hjemme er en påminnelse til dere politikere nå i valgkampen. Vi minoriteter er ikke et kort dere kan trekke opp av hatten og et gissel dere kan bruke hver gang dere tenker det er stemmer å hente på det. Det er også en påminnelse til oss skeive om å ikke klappe i hendene og nikke takknemlig hver gang en politiker veiver med regnbueflagget.

Vi minoriteter er ikke en verdi du kan diskutere for eller mot. Vi er heller ikke et element du kan bruke når du trenger et offer for å underbygge ditt argument. Vi er mennesker med ulike bakgrunner, stemmer og holdninger som lever våre liv i dette landet. Vi deltar i samfunnsdebatter, hører til i ulike politiske partier og har ulike syn både på familie, religion og skattepolitikk.

Deres politikk påvirker livene våre, og derfor bryr vi oss om hvilken politikk dere står for. Vi er ikke en brikke i et spill, og vi nekter å være et skjold og et sverd du kan bruke for å fremme hat mot andre grupper.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook